En første reaksjon på Birkenes-budsjettet 2020
Innbyggerne i Birkenes kan se langt etter videre nedgang i eiendomsskatten. Tvert imot: Eiendomsskatten ser ut til å øke. Og det er lite kommunestyret kan gjøre med det. Det er rimelig å anta at folk i Birkenes framover må innrette seg på å leve med maks-satser på eiendomsskatt. De folkevalgte gjør vel i å fortelle sine velgere dette.
Selv om eiendomsskatten er forhatt – og det med rette, har de siste års forhandlinger i kommunestyret vist at ingen partier evner å finne innsparinger som kan finansiere skattelette. Å fortsette å snakke om skattelette nå, er å narre folk. Det er også urimelig å kreve at rådmannen skal gjøre jobben med å finne innsparingstiltak. Verken den nåværende eller den forrige rådmannen har greid det.
Folkevalgte som fortsatt krever at administrasjonen skal finne penger til skattelette, må manne seg opp, sparke Rådmannen og finne en ny. Det er også håpløst når politikerne, som i fjor, vedtar skattelette uten å vise til hvor pengene skal tas fra. Da løper de fra sitt ansvar.
Inntekter fra det planlagte vindkraftverket i Birkenes glimrer med sitt fravær i Rådmannens budsjettforslag. Sannsynligvis fordi kraftselskapet ennå ikke har fattet vedtak om å bygge det. Det vil ventelig skje til sommeren. Hvor mye penger kan kommunen regne med å få inn i skatt fra vindkrafta? Fem millioner kroner i året fra og med 2022, har vært nevnt. Da blir det vel ny fart i Birkenes-økonomien? Hadde det bare vært så vel! Rådmannen har gjort opp sitt budsjettforslag med 5-7 millioner kroner i årlig underskudd de neste fire årene. Også i 2019 gikk Birkenes kommune med et beregnet underskudd på 4,7 millioner kroner. Bare her forsvinner vindkraft-pengene. De skal dekke kommunens driftsunderskudd.
I tillegg inneholder rådmannens forslag til årsbudsjett for 2020 og økonomiplan 2020-2023 flere «tikkende bomber» – usynlige forhold som svekker kommunen år for år. For det første er vedlikeholdsbudsjettet for kommunale veier og bygg for lavt, og har vært det i lang tid. For det andre: Kommunen betaler ikke ned lånegjeld i takt med verdiforringelsen på sine eiendeler. Det betyr at kommunen kan bli nødt til å lånefinansiere nye investeringer før de gamle lånene er nedbetalt. Også dette har pågått lenge. For det tredje: I Økonomiplanen foreslår Rådmannen å øke kommunens lånegjeld med hele 40% over de neste fire år. Disse investeringene er i hovedsak helt nødvendige. Dermed øker renteutgiftene kraftig. Dette er synlig i budsjettet. Mindre åpenbart er det at kommunen blir svært sårbar selv for små renteøkninger i framtida. I sum tilsier disse forholdene at Birkenes-økonomien ikke er bærekraftig over tid. Hadde det ikke vært for de forventede vindkraft-pengene, hadde situasjonen vært akutt alvorlig.
Kristelig Folkepartis kommunestyregruppe uttrykker støtte til hovedtrekkene i rådmannens budsjettforslag. Kristelig Folkeparti har i mange spørsmål de siste årene vært en pådriver for en forsvarlig økonomisk politikk. Det vil vi fortsette med. Vi inviterer de andre partiene til samarbeid om en realistisk økonomisk politikk for Birkenes, hvor vi prioriterer strengt, men så langt som mulig skjermer svake grupper. Klarer vi ikke det, vil Birkenes fortsette å vakle skadeskutt mot tvangssammenslåing med andre kommuner – på dårligst tenkelige vilkår.
Torbjørn Bjorvatn
Thor Daniel Aas
KrF Birkenes
