En valgperiode er kommet til veis ende. Partiene stiller med nytt mannskap for en ny periode.
Ettertanken melder seg. Hva kunne vi gjort annerledes og bedre? Finnes det overhodet noen «lauvbær å hvile på»? Hva slags historie skal man velge å fortelle om denne perioden?
Samspillet med de andre partiene, den politiske smia der flertallsbeslutningene fattes, er kanskje det viktigste i min fortelling. De politiske møtene der alle meninger kan komme til uttrykk. Av og til når møtene drøyer, når vedtak omformuleres eller trekkes og saker utsettes, så kan jeg tenke på hvor skrøpelig og fomlete det politiske systemet kan virke. Likevel så er det i dette systemet, hvor jeg får rom som menneske med min tvil, min usikkerhet og mitt behov for å lytte til flere, at lokaldemokratiet er på sitt beste og mest betryggende. At vi kan bli flinkere? Ja, selvfølgelig. Den dagen vi slutter å tenke at vi kan bli bedre er vi klare for utskiftning!
Avstanden til innbyggerne er en annen del av fortellingen. Den kan oppleves større enn den ideelt sett burde være. Flere burde melde seg inn i politiske partier og delta i de politiske diskusjonene. Det er for mye «dere politikere» i folks bevissthet. Politikk er en ganske vanskelig øvelse, men ikke verre enn at alle kan bidra. Dette med å ivareta helheten er vanskelig. Prioriteringene mellom ulike ønsker kan være veldig vrient. Når man stikker hodet inn i kommunebudsjettet ser man at handlingsrommet ikke er så stort. Desto større avstanden er mellom politikere og befolkning, desto vanskeligere er det å skape hele det nyanserte bildet i diskusjonene. Innspillene fra befolkningen er gull verdt. Politikerne kan lett havne i en boble der man ikke ser helheten og vise versa. De fleste spørsmål gir liten mening om man ikke ser sammenhengen de er oppstått i. For eller mot eiendomsskatt er eksempel på et slikt spørsmål.
Ulik oppfatning av sammenhengen mellom lokale, nasjonale, europeiske og globale utfordringer er den tredje delen av denne subjektive fortellingen om siste fire år. Hører de globale utfordringene hjemme i lokalpolitikken? Jeg ser et bilde som dukker opp på Facebook ved jevne mellomrom. Et hvitt verdenskart hvor Norge er markert med rødt. På den lille stripen bor det folk som tror de kan redde hele verden, sies det i bildeteksten. At vi tenker ulikt omkring årsaker til globale utfordringer knyttet til klimaendringer, migrasjon, flyktningkrise og handel påvirker diskusjonene lokalpolitikken. Den store verden kommer tettere innpå oss. Det merket vi i vindmøllediskusjonen og vi ser det i den store utfordringen knyttet til flomsikring for det viktige næringsarealet på Tollnes.
Godt valg alle sammen, og glem ikke lille Venstre!
Ole Morten Vegusdal
Kommunestyrerepresentant Birkenes Venstre
