Sjef i skogen

HJEMME: På gården trives Trude Engesland med sauene sine.

På gården hjemme er det sau og familie som gjelder for skogbrukssjefen.

Hun bor høyt og fritt på gården øvre Engesland der nord. Her råder skogbrukssjefen i Arendal og Froland over i underkant av 5.000 dekar skog, og cirka 100 dekar jord, noe til beite og noe dyrka.

Når vi svinger inn på tunet, møter det oss en flokk med farga spelsau med sine små lam. Riktignok innegjerda med en solid port, men de har god plass å tumle på, og er svært tillitsfulle.

Trude Engesland flytta til gården øvre Engesland der hvor bestefaren voks opp, her trives hun med familien, skogen og dyra. Hun er oppvokst på gården nedenfor, det betyr at det er en ganske lang og bratt bakke ned dit.

– Jeg tror den bakken er nesten én kilometer lang, i iallfall 800 meter, sier Engesland.

Avløser i fjøs

Hun er godt skolert. Etter endt skolegang på Holt landbruksskole, reiste hun til høyskolen i Hedmark, hvor hun tok utdanning i skogbruk og utmarksforvaltning.

– Du har sau, men har du erfaring med kyr?

– Jeg fikk ikke jobb etter skolen, så jeg jobba fulltid som avløser, der var det blant annet fjøs med kyr som jeg måtte stelle. Ellers har jeg vokst opp med sau, sier hun.

– Du jobber som skogbrukssjef, er det mange saker å ta seg av?

– Det er nok å henge fingrene i deriblant vegutbygging, fellingstillatelser og skogsfondordninga. Skogeierne må sette av en viss sum penger på fond, som skal blant annet skal gå til nyplanting. Det blir en del møtevirksomhet, årsmøter og skogbrukskvelder. Da kan temaene være ungskogpleie, praktisk planting og skogsfondsordninga, sier Engesland.

Lokal produksjon

– Blir det mye kjøring?

– Til Arendal er det syv mil herfra, men jeg er der bare en dag i veka. Ellers er jeg i Froland, og det er kortere veg dit, påpeker skogbrukssjefen.

Hun har lenge ivret for flere kvinner i eget yrke, og satt ti år i landsstyret til Kvinner skogbruket. Hun har ikke noe formening om årets landbruksoppgjør, men håper det kan bli et oppgjør som sørger for at det fortsatt er bønder på Agder også om 20 og 30 år.

– Vi kan jo kjøpe maten andre plasser, men jeg mener det ikke er etisk forsvarlig å la være å utnytte de ressursene vi har her lokalt, sier Engesland.