Fremtidige vikarer på orgelkrakken.
– Jeg visste jo lite om interessen da jeg ønsket folk velkommen til orgelkurs. Det har jo kommet åtte stykker – fire voksne og fire ungdommer – som har spilt litt piano, sier en opprømt organist i Vegusdal og Herefoss, Karen-Ingrid Witter.
Det er ikke helt enkelt å nå ned til pedalene på et orgel som er konstruert for voksne legger og lår, men kirketjener i Birkenes, Harald Mo Birkenes visste råd og derfor er det nå spesialutstyrte pedaler slik at selv de yngste skal rekke ned. For det går ikke an å spille orgel uten å bruke pedaler – uten pedaler blir det jo omtrent som et piano.
Rekruttering
– Det er, meg bekjent ingen andre steder enn i kirkene at det finnes fullverdige orgler. Da må vi jo åpne opp kirken så folk kan få prøvd seg, sier organisten.
– Men du har vel kanskje en eller annen baktanke med orgelkurset?
– Det er ikke baktanker, for både tanken om fremtidig rekruttering til yrket og tanken om fremtidige vikarer uten nødvendigvis full orgelutdannelse står jo sentralt, forteller Witter.
Benjamin Eikrem, hvis både far og farfar er prester har ikke bestemt seg når det gjelder yrkesvalg.
– Det er vel tvilsomt at jeg blir organist, men det er gøy å prøve – særlig når man kan få litt hjelp av en som kan spille orgel, sier Benjamin.
Han går i sjuende klasse, og mener at det ikke har noe hast med yrkesvalg ennå. Linda Reinken har spilt piano i tre år, og spiller kornett i korpset i Vegusdal.
Det blir alvor
– Det er gøy å få prøve noe nytt. Men det er vanskelig å få med begge hender og pedaler med beina samtidig, sier Linda.
Ida Marie Jaabæk utforsker alle de forskjellige lydene man kan få ut av et orgel, og det er ihvertfall 15 forskjellige som også kan bli veldig spesielle hvis de kombineres med hverandre.
– Å uff, å uff – den var forferdelig. Finn en annen, sier Ida Marie til Witter som har full kontroll og finner en som er passende til den salmen Ida Marie skal spille til på gudstjenesten 18. mars.
Denne gudstjenesten skal alle kursdeltakerne få spille et stykke hver, og de skal også spille en salme hver. Witter forsikrer at det ikke er det vanskeligste salmene som er valgt ut.
– Men det blir alvor, dog ikke mer alvorlig enn at det ikke er farlig å feile. Det blir spennende både for menighet og orgelspirer som ihvertfall vil ha nerver på høykant. Og de voksne gru-gleder seg like mye som de unge, sier hun, som instruerer, inspirerer og oppmuntrer og aldeles ikke er redd for å slippe praktikanter til i gudstjenesten.
