Seniortur som begynte i snøføyka og endte ved peisen.
«Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd» skriver Bjørnstjerne Bjørnson i en av våre gamle skolesanger. Gjennombarket, som betyr garvet eller herdet av vær og vind, er en relevant beskrivelse av alle nordmenn, som bor og vokser opp i kongeriket Norge under barske klimatiske forhold.
Vi er vant med snø, is og kulde store deler av året, og dette preger vår natur og levemåte. Streng kulde oppimot 10 grader minus, samt isende vinddrag, hindret slett ikke sju seniorer – godt innhyllet i varme klær – fra å stille opp foran den digre fem-meterhøye snømassen på Tomta torsdag 1. mars.
Guiden vår, Dagmar Birkeland, hadde planen klar for vår lille rundløype – først etter hovedveien over Teinefossbroa. Den buldrende fossen omgitt av kolossale hvite og turkise snø – og ismasser bar tydelige tegn på at våren er langt unna. Da vi dreide i retning Flakk, hadde vi til vår fordel vinden i ryggen.
Vi spaserte over Flakkebroa, reparert igjen etter flommen i fjor høst, og fikk på nytt se den iskalde Tovdalselva i flyt under oss. På alle kanter var vi omgitt av dyp snø, lett, tørr og drivende hvit.
«Vi kan ikke ha spisepause ute i snøfonna i bitende kulde», var kommentaren fra guiden. «Kom hjem»! Dermed endte turen innendørs hos familien Birkeland der mannen i huset, Nils, på forhånd hadde sørget for bål i peisen. I sofakroken nøt vi medbragt niste og hyggepratet minimum en klokketime før vi forlot «rasteplassen».
Seniorturen på første marsdagen i 2018, som startet ute i kalde, vinterlige omgivelser, fikk dermed en behagelig, hjemlig og stuevarm avslutning.
Knut Geir Aas
