Gråtkvalt Astrid Furholt har nådd Sydpolen.
– Ja, nå er vi der. Vi har klart det, vi er på Sydpolen. Nå står vi foran kula, og griner og griner begge to, sier en gråtkvalt Astrid Furholt i en talemelding fra Sydpolen.
Rundt klokka 22.00 onsdag ankom hun og makkeren Jan Sverre Sivertsen jordas sydlige pol etter 66 dager i isødet.
– Dette er bare helt fantastisk. Jeg er så takknemlig, og jeg er så utrolig ferdig. Det er helt tomt, sier Furholt.
Furholt og Sivertsen har gått mesteparten av den ruta som Roald Amundsen gikk i 1911, og Furholt er med det den kvinnen som har gått lengst i Amundsens skispor.
Vanskelig rute
– Det har vært mye slit. Mye løssnø og kulde, men det er særlig det med høyden som har vært tøft. Det å slite med å få nok luft, sier Furholt til NRK Nyhetsmorgen på radio.
I studioet til NRK onsdag morgen sitter også Lars Ebbesen som har hatt direkte kontakt med Sivertsen og Furholt. Selv har han erfaring med skiturer i Antarktis.
– Det er vanskelig å si hvor stor denne bragden er, for det er ganske ferskt. Men det er ikke mange som har guts til å gå noe annet den enkleste ruta til Sydpolen. Her har Furholt turt å bryte grenser, og gjort noe større og vanskeligere enn vanlig, sier Ebbesen.
Sammenlignes med store navn
Han poengterer at det bare er Monica Kristensen, Liv Arnesen og Cecilie Skoog som har hatt samme vilje til å gjør slike ting tidligere.
Kristensen ledet i 1986 en ekspedisjon i Amundsens fotspor, og hadde ambisjoner om å finne polheltens telt slik at det kunne stilles ut på OL under Lillehammer. Grunnet uvær og storm måtte ekspedisjonen snu, og under ett nytt forsøk i 1993 mistet ekspedisjonsmedlem Jostein Helgestad livet.
Arnesen ble året etter første kvinne i verden som gikk alene, uten støtte eller forsyninger til Sydpolen. Skoog ble kjent som første norske kvinne som har nådd de «tre polene», nemlig Sydpolen, Nordpolen og Mount Everest.
Stort sett motvind
– Ingenting er lett i Antarktis, og heller ikke de andre rutene. Det som skille de ulike rutene er at når du skal besøke det høyeste, kaldeste og minst gjestmilde kontinentet så er det logistiske ekstremt dyrt. Det krever en enorm vilje å samle inn millionene som kreves, sier Ebbesen, og legger til:
– Når du så skal gjøre det ekstra vanskelig for deg selv, er vi over på de turene som ikke er de rimeligste.
Uansett hvilken rute man velger, blir man utfordret av naturen på en helt annen måte enn noe annet sted, påpeker han. Snøen, vinden, stillheten, og at du underveis aldri får opphold fra elementene.
– Året som har gått på Antarktis har vært greit værmessig, men det har vært mye mer vind enn normalt. De har hatt tøffe og vanskelige vindforhold. Av 66 dager har de hatt over 50 dager med motvind, sier han.
