Unggutten Elias skal føre langrenns-tradisjonene videre i familien Engesland i Birkenes IL. Morfar Kåre Johny fikk interessen for langrenn allerede på 1960-tallet, på slutten av storhetstiden til IL Gry. Senere skulle datter Ingvild sette sitt preg i skiløypene, i Norge og på Sørlandet, som ung utøver for IL Gry og SFK Lyn.
Vi møtte den svært langrennsinteresserte familien på Oggevatn. I heimen til Unni og Kåre Johny, og barndomsheimen til Ingvild, har idrett og da spesielt skisporten betydd svært mye. Nå lever besteforeldrene og mor ut nye drømmer, når begge barn og barnebarna Johannes (17) og minstemann Elias (15), satser i skisporet.
TRE GENERASJONER SKIENTUSIASTER: Kåre Johny, Ingvild og Elias Engesland lever for skisporten. Nå følger bestefar og mamma opp, slik at Elias har de beste mulighetene for å lykkes med ski på beina.
Johannes går på skigymnaset på Hovden, og var ikke med på intervjuet.
Elias er kanskje det største skitalentet bygda har hatt på mange tiår. 10. klassingen på Valstrand skole har mange forutsetninger for å lykkes. Resultatene så langt viser at optimismen er berettiget.
Siden Elias begynte å konkurrere på kretsnivå i Agder og Rogaland skikrets, har han ikke tapt ett eneste kretsrenn, uansett disiplin.
Men dette forteller ikke alt, man må litt dypere inn i treningshverdagen og resultatene, både i skisporet og på barmark, for å skjønne at vi har med et litt unikt talent å gjøre.
MANGE TIMER MED TRENING. Det ligger mange timer med trening bak 15 åringens talent. Her på rulleski på Oggevatn, der han ofte er og trener med bestefar Kåre Johny.
Treningsarbeidet er det viktigste for Elias. Få utøvere i bygda er mer systematiske, får mer veiledning fra sine nærmeste, og går så inn for idretten sin.
– Jeg legger ned mye trening, og gjennom en uke er det lite tid til noe annet enn skole, trene og spise, innleder Elias.
– Jeg trener nå mellom 15 og 20 timer i uka. Det varierer litt fra uke til uke, men rutinene ligger fast. Styrketrening én til to ganger i uka, intervaller to til tre ganger i uka, i tillegg til langturer på rulleski og på barmark. Jeg jobber også mye med hurtigheten min, legger han til.
– I Gålå i vinter, da Hovedlandsrennet ble arrangert, fikk jeg ett gjennombrudd på landsbasis. Der tok jeg en andreplass på fem-kilometeren, mens jeg ble nummer syv på sprinten, av de 200 startende i min klasse.
På spørsmål om hva de korte- og langsiktige målene er, kommer det raskt fra løperen som har Johannes Høsflot Klæboe og Petter Northug som forbilder:
– Målet er å vinne sprinten og 7,5 kilometeren på Hovedlandsrennet nå til vinteren. Ellers er det VM- og OL-gull om noen år, forteller den målretta ungdommen.
Elias er både er rask og har kapasitet, noe han også viser gjennom sine løpeferdigheter. Han finner ingen konkurranse mot jevngamle når han knytter på seg joggeskoa. Man må se på resultatene i seniorklassen på Sørlandet, for å forstå talentet enda bedre. I flere terreng- og bakkeløp har han vist imponerende fart og kapasitet.
Nå senest i Hovdenuten opp, et tre kilometer langt bakkeløp med en stigning på 340 meter, ble han nummer to i seniorklassen, med stor deltagelse.
PÅ TRENINGSAMLIG MED AUKLAND BRØDRENE. I sommer var Elias på samling med de beste skitalentene i Norge. Her fra en rulleski økt med Team Ragde. Elias i blått, midt i bildet. (Foto: Privat)
I sommer inviterte skilegendene og brødrene Anders og Jørgen Aukland de største talentene i Norge på jente- og guttesiden til en ukens treningssamling, med innlagte konkurranser. I konseptet til Team Ragde, som kalles Camp Ragde, var det rundt 30 inviterte skiløpere mellom 15 og 18 år.
Elias fikk den uken et dypt innblikk i hva topputøverne driver med. Det var et tøft treningsregime hele uken med innlagte konkurranser. På 3000 meteren på barmark viste nok en gang birkenesingen sitt talent. I gutteklassen ble han nummer to, på den sterke tiden 9.31 minutter.
– Det var en veldig fin uke, der man traff likesinnede som også satser hardt i langrennssporet. Og ikke minst lærerikt. Det var knallhardt med mange tunge økter, og på kvelden var vi ganske slitne, forteller Elias.
I tillegg til treningsglede og en indre motivasjon, så har Elias talent for sporten sin.
I Elias sitt tilfelle er talentet arvelige. Ser man bak store idrettsnavn i mange idretter, så dukker det ikke sjelden opp en sønn eller datter med talent. Og det er her vi kommer til mamma Ingvild.
Læreren på Valstrand og tobarnsmoren fikk arven fra sin far, og hadde flere likhetstrekk som ung, i det man ser hos Elias.
– Pappa var naturlignok en god inspirator da jeg vokste opp. Og helt fra jeg begynte å satse, og frem til jeg gav meg, har han fulgt tett opp. Han har opparbeidet seg mye kunnskap gjennom alle år, som både jeg og mine gutter har hatt stor glede av, forteller Ingvild.
– Jeg la ned mye tid i skisporet og satset hardt for å nå toppresultater. I dag ser jeg nok at jeg ikke hadde den samme fandenivoldske innstillingen, da jeg var på samme alder som Elias er i dag. Der er nok vi forskjellige.
Ingvild har oppnådd mye som skiløper, fått mange venner gjennom idretten, var en del av U23-landslaget, og gikk ett år på skole i USA.
– En fantastisk tid på alle måter. Deltagelse i U23-VM i Salt Lake var høydepunktet i karrieren. Der fikk jeg en femteplass på duathlon, mens vi gikk inn til fjerdeplassen på stafett. Det hører med til historien at polske Justyna Kowalczyk, vant duathlon det året.
– Ellers er nok NM-bronsen fra år 2000 i Granåsen, et av høydepunktene mine. Året på skole i Denver i USA, med trener Knut Nystad, er også et flott minne.
– I løpet av disse årene fant jeg også en veldig god venninne i Vibeke Skofterud. Vi hang mye sammen både hjemme og på samlinger, og hadde et nært vennskap helt til hun brått ble revet bort.
GODE VENNINNER. Vibeke Skofterud som gikk bort så alt for tidlig, var en av Ingvild sine aller nærmeste venninner. Her er de sammen på høyfjellet på en skitur. (Foto: Privat)
– Jeg husker godt da hun nærmest flyttet inn til hos oss her på Oggevatn. Hun skulle på besøk, men ble ofte værende i flere uker av gangen. Jeg husker også en gang da hun ble med opp i gymsalen på Engesland. Der spilte hun blant annet fotball med de jevngamle vennene mine. Og spør du noen av de gutta i dag, så vil de huske det med stor glede, forteller Ingvild med entusiasme.
Tobarnsmoren vier nå all tid for at gutta skal få oppleve gleden med skisporten. 42-åringen har neppe mye tid til overs gjennom uka som mor, trener og inspirator.
Uten far og bestefar, og hans rolle, ville neppe noen av etterkommerne satset på langrenn.
ALLSIDIG OG KUNNSKAPSRIK. Kåre Johny har gjennom sitt 70 år lange liv levd med og for skisporten. Få på Sørlandet sitter med så mye kunnskap og erfaring som karen fra Oggevatn. (Foto: Utlånt av Kåre Arnfinn Vågsdalen)
Kåre Johny er på flere måter en institusjon når det kommer til slutten av IL Gry sin lange ski epoke. Alt han selv erfarte og lærte, tok han med seg videre.
– Jeg har snappet opp noe i løpet av disse årene, forteller Kåre Johny.
– Med to år som bussjåfør for ski-landslaget i 2014 og 2015, så plukket man opp noe på veien. Mine to år som teknisk skiinstruktør på Hovden skigymnas, har også gjort at jeg har fått litt i kunnskapsbanken.
Kåre Johny, som har reist Norge og verden rundt da datteren var aktiv, og kjørte landslagsbussen gjennom hele Europa i to år, følger nå opp sine barnebarn sommer som vinter.
Legger man til egen karriere, så er det et helt liv i skiidrettens tjeneste for 70-åringen.
En imponerende skifamilie!
