Lokalpolitikerne i Birkenes skal snart bestemme om EON skal få bygge vindkraftverk og dermed belaste naboene til vindkraftverket med støyplager for de neste 25 -50 år.
LESERBREV: Men hva vet vi egentlig om helseplager fra vindkraftstøy?
Støy fra vindkraftverk skiller seg fra annen støy ved at den ikke dør ut om natten slik trafikkstøy de fleste steder gjør. Dermed får man ikke noen pause fra støyen om natten. En annen faktor som skiller vindkraftstøy er at den er pulserende (rytmisk stiger og synker i intensitet). Opp til 60 % av tiden kan den ha en slik karakter viser forskning ved universitetet i Uppsala. Forskere ved Universitetet i Gøteborg har funnet at vindkraftstøy ved tilsvarende desibelverdier er flere ganger mer plagsom enn, eksempelvis, trafikkstøy. WHO (Verdens Helseorganisasjon) sier klart at all svært plagsom støy er helsefarlig ved langtidspåvirkning – uansett hvilken kilde den kommer fra.
Vi kan for enkelhets skyld si at der er tre – fire måter støy fra vindkraft kan medføre helseskader eller betydelige plager:
- Hørbar støy om natten kan forårsake dårlig søvnkvalitet, noe som i følge Folkehelseinstituttet kan gi mange plager fra forsinket kognitiv utvikling (hos barn) og tretthet, til hjerte karsykdom og diabetes. I helsestudien på Lista svarer nesten halvparten av de spurte som opplever over 40 desibel støy at de ofte, eller av og til, har vansker med å sovne. Støyen kan også oppleves som svært plagsom i våken tilstand og det kan gi seg utslag i økt stress og irritabilitet. At langtidseksponering mot plagsom støy kan få helsekonsekvenser er godt dokumentert.
- Mange vindkraftnaboer rundt om i verden rapporterer også om symptomer som anfall av hjerteklapp, angst, svimmelhet, depresjon og en rekke andre symptomer som de tilskriver den lavfrekvente (LF) støyen. På infowebsider om vindkraft (som EPAW og Stilhed.eu) fins det svært mange beskrivelser fra fortvilede vindkraftnaboer som ikke klarer å bo i sine boliger lenger, og ofte ikke får solgt dem. Spesielt utsatt synes folk å være som er sensitive for støy eller har/får tinnitus eller migrene.
- Ved Ludwig-Maximilian Universitetet i Munchen har man eksponert forsøkspersoner for lavfrekvent støy i 90 sekunder. I studien har man vist at forsøkspersonenes ører temporært blir mer utsatt for skader i det indre øre etter eksponering mot LF støy. Man mener det er fare for at langtidseksponering kan medføre permanente hørselsskader.
- VAD (VibroAcoustic Disease) er en mulig diagnose som er beskrevet av en gruppe forskere ved Lusafona Universitetet i Portugal. Teorien deres er at langtidseksponering mot svært lavfrekvent, energirik lyd (eksempelvis fra gigantiske turbinblader) fører til skadelige vevsendringer i indre organer og karsystemet. Denne diagnosen er fortsatt omstridt så jeg skal ikke gå mer inn på den her.
I utlandet er støy klart det største konfliktområdet for vindkraftbransjen og de frykter følgelig oppmerksomhet om støysaken. En av hersketeknikkene de bruker for å stoppe klagerne er å antyde at det ikke er turbinstøyen som er problemet, men at det er den som plages det er noe i veien med. Da en nabo til Midtfjellet vindkraftverk i Fitjar klaget på støyen til utbygger fikk hun beskjed om å oppsøke psykolog. VinnVinds innlegg i Birkenesavisa 25/1 er også et eksempel på dette, men trolig bare en liten forsmak på hvilke hersketeknikker som vil bli benyttet mot støyplagede naboer dersom vindkraftverket blir bygd.
Spørsmålet Birkenes’ kommunepolitikere må ta stilling til er om det er verd å påføre naboene slike plager og helserisiko for å få mer penger inn i en sluken kommunekasse? Mange må da leve med støyen for resten av sine liv. Politikerne har ingen lett oppgave, men jeg håper at føre var prinsippet tas med i vurderingen. Kanskje det her er på sin plass å minne om legenes valgspråk: «Primum non nocere» – «Fremfor alt, ikke gjør noen skade».
Sveinulf Vågene
La Naturen Leve
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
