700 lastebillass med prima matjord ble under storflommen i høst skylt bort fra jordene på Rugsland.
BIRKENESAVISA MENER: En rekke grunneiere er berørt, i tillegg til bonde Leif Johann Rugsland som leier jorda og dyrker poteter og grønnsaker. Hvor langt elva har tatt med seg jorda er ukjent, men at vi aldri får se den igjen er helt sikkert.
Jordene langs Tovdalselva i Ytterdalen omtales gjerne som de beste av de beste i Birkenes. Gjennom tusenvis av år har elva gjort sitt for at det er mulig å dyrke jorda her, og kanskje har jorda også blitt kultivert av mennesker i tusen år. Disse faktorene gjør at Rugsland i dag kan levere flotte poteter til blant annet Sørlandschips.
For det utrente øyet kan det se ut som en enkel sak å lappe hullene på jordet. En lastebil med jord, og jordet er tett, er det lett å tenke. Men slik er det ikke. Rugsland forteller at han forventer at rehabiliteringsprosessen vil ta flere år.
Hvis han er heldig og får tak i god matjord kan det ta fem år, sier han. Hvis han er uheldig med erstatningsjorda kan han legge til en null, og det blir først neste generasjon som kan sette poteter på jordet.
For det er jo ikke bare hullene som skal fylles igjen, det viktige topplaget er skylt av jordene, og potetene ligger nakne igjen. Mange av næringsstoffene har elva vasket bort, og jorda som ligger igjen er pakket sammen av de enorme vannmassene som kom seilende ned hvert sekund under flommen.
Dette med matjord er med andre ord ikke bare-bare. For som Bondelagets representant påpeker finnes det ikke noe lager av prima matjord. I denne aktuelle saken er det luftet en tanke om å hente jord fra Bjørndalssletta i Kristiansand. Her har det i lange tider vært drevet gårdsbruk, men nå skal leiligheter erstatte epletrærne.
Tilbake i 2005 sa landbruksdirektør Arne Hjulstad hos Fylkesmannen at det ikke var noe poeng i å verne den dyrkede marka langs E18 i Kristiansand. «Nei, vi må innse at Bjørndalssletta er en del av byen og ikke en del av landbruket» sa han til Fædrelandsvennen. Det har han sikkert rett i, for byutvikling handler ofte om å gjøre vanskelige prioriteringer.
De samme prioriteringene står sannsynligvis innbyggerne i Birkenes overfor, når Birkeland i framtida skal huse enda flere enn i dag. Landbruksjord langs Birkelandsveien på Øvre Birkeland og sørover kan fort bli fristende å bebygge. De siste ti årene har nesten ti fotballbaner med dyrket mark måtte vike for bebyggelse i Birkenes.
Når vi vet hvor viktig det er med god matjord, og hvor vanskelig det er å erstattete den på Rugsland, bør det sitte langt inne for enhver å sløse med matjordressursene i framtida. Slik sett er flommen en viktig påminner om å verne det vi har av matjord.
