Birkenesbonden Leif Johann Rugsland foreslår at det opprettes et jordbruksfond, etter samme lest som skogeiernes skogfond. Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjæran liker forslaget.
– Her kunne vi satt inn penger, for så å ta dem ut til landbruksrelaterte saker, for eksempel når det var dårlige år for avlingene, sier Leif Johann Rugsland.
Dette synes Bjørnar Skjæran (Ap) er en så god idé at han lover å ta den med videre.
Gården til Leif Johann Rugsland på Åbål i Birkenes er et av stoppene på Ap-nestleder Skjærans «Truck-, trål- og traktor-turné i Agder» som startet i Åmli tirsdag og avsluttes i Kvinesdal onsdag.
Hardt ramma av flommen
Jordene som Rugsland leier inn til produksjon av hovedsakelig poteter og andre grønnsaker, ble hardt ramma av flommen som herja Sørlandet for snaut to år siden.
Flere hundre lastebillass med matjord ble vaska bort av de frådende vannmassene, og det var usikkert om han og grunneierne ville klare å erstatte den gode matjorda. To år senere har de klart å erstatte jorda, men det vil ta lang tid før produksjonen blir som den var før flommen.
– Jord er ikke bare jord. Det kan ta opptil tjue år før avlingene blir som normalt, forteller Rugsland.
Gården på Åbål var ett av stoppene på Ap-nestleder Bjørnar Skjærans «Truck-, trål- og traktor-turné i Agder». Fra venstre: Ordfører Anders Christiansen, fylkesordfører Gro Bråten, Leif Johann Rugsland, Åsmund Mjåland fra Agder arbeiderparti ogBjørnar Skjæran.
Store utfordringer
Når Ap-nestleder Skjæran kommer på besøk sammen med fylkesordfører Gro Bråten (Ap) og birkenesordfører Anders Christiansen (Ap), benytter Rugsland sjansen til å løfte fram noen av utfordringene han møter som potetbonde. Den ene er klima:
– I 2017 var det jo flom som vaska bort mye god matjord. Året etter var det tørke som påvirka potetkvaliteten voldsomt, forteller Rugsland.
Tørken gjorde at rundt 80 prosent av matpotetene måtte kastes på grunn av kvalitetsfeil.
En annen utfordring er EU-reglene.
– Vi må følge EU sine regler, men vi får ikke mulighet til å benytte oss av dispensasjonsmulighetene, sånn for eksempel danskene kan, påpeker potetbonden.
Han er oppgitt over Mattilsynet som han opplever som en bremsekloss for forslag som kan gjøre hverdagen til bøndene lettere.
En tredje utfordring er økonomi. Leif Johann Rugsland kan fortelle at prisutviklingen på produktene han leverer overhodet ikke står i stil med prisutviklingen på maskiner, drivstoff og andre driftsmidler han er helt avhengig av som bonde.
Potetbonde Leif Johann Rugsland forklarer forskjellen mellom en matpotet og en industripotet. Ap-nestleder Skjæran, fylkesordfører Bråten og ordfører Christiansen følger interessert med.
Klimatilpassing
Birkenesbonden møter stor forståelse hos Bjørnar Skjæran. Ap-nestlederen er selv gårdbruker, og vet litt om hvilke utfordringer man møter i bransjen.
– Vi er jo nødt til å klimatilpasse norsk landbruk, framholder Skjæran.
Rugsland må si seg enig.
– Klima er jo den største utfordringen vi møter, og hvis det skulle komme en runde til med klimautfordringer, tror jeg at jeg må satse på noe annet, sier Rugsland, som er utdanna bygg- og anleggsingeniør.
Ønsker mindre og flere gårdsbruk
Dersom målet er at Norge skal bli mer og ikke mindre selvforsynt med mat, mener birkenesbonden det må legges til rette for at flere kan drive med jordbruk her i landet.
– For femti år siden var det kanskje femti personer som hadde arbeid på en gård på denne størrelsen. I dag er vi fire, forteller Rugsland.
Selv kjører han seks-syv mil hver dag for å ivareta de om lag 100 jordene han drifter mellom Kjevik i Kristiansand og Møglestu i Lillesand.
– Det er vanskelig å rekke over jordene når man er få. Dette er også en grunn til at man burde satse på mindre gårder, mener Leif Johann Rugsland.
På låven på Åbål står stabler med kasser klare til å lagre matpoteter gjennom vinteren.
