Så fikk vi til og med se og høre Sørlandstoget suse like forbi oss i begge retninger.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
Først et østgående og deretter et sørgående tog.
Seniormarsjen for i alt 28 deltakere torsdag 14. september startet ved Fidje der vi fulgte grunneiernes brede og godt vedlikeholdte skogsbilvei innover retning Uldal nedlagte togstasjon.
Turansvarlige, Hans Arne Topland, fortalte at denne veien ble bygd i fire etapper, de første 2,3 kilometerne av grunneierne selv. I år 2000 ble så den siste veistrekningen forlenget av Jernbanen for å unngå kryssing av tømmertransport over togskinnene. Av og til skimtet vi jernbanelinja i terrenget til venstre i vår marsjretning.
På en høyde fremme i veien hadde vi glimrende utsikt over Hanefossdammen, – en oppdemmet kunstig innsjø i tilknytning til Hanefoss Kraftverk i Herefoss – og Lille Uldal. Vi fikk også vite at lenger mot vest, utenfor vårt synsfelt, ligger gården Uldal.
Omkring 400 meter fra Uldal stasjon, hvor det tidligere stoppet tog, svingte vi til venstre ned en bakke og passerte under jernbanelinja. Det var beundringsverdig å se de nøyaktig fint tilhogde steinene som jernbanebroa var bygd opp av – et mesterverk i murarbeid.
På veien som fortsatte til Furholt stoppet vi opp ved Råbudalen,-pent istandsatte gårdshus uten strøm, og som eierne benytter som tilholdssted sommerstid. Råbudalen tilhørte tidligere Mykland sogn, men ble innlemmet i Birkenes under kommunesammenslåingen på 1960-tallet.
Ved gården fant vi et riktig idyllisk rastested med platting og sitteplasser av ulikt slag og med utsikt til gården, Uldalsåna og det karakteristiske nakne Råbufjellet i øst og Rettåna i vest. Etter en lang matpause i solvarmen, hvor også lattervekkende historier var en del av programmet, fortsatte marsjen bortimot 3 kilometer til Furholt der vi slo av en prat med gårdsfolket ute på tunet.
Fremme ved parkeringsplassen hadde vi igjen lagt bak oss en seniortur med nye opplevelser og inntrykk av samferdsel på vei og bane, og denne gangen i bare godt og vakkert høstvær.
Innsendt av Knut Geir Aas
