Etter vår mening bør politikerne i alle fall delvis innvilge flyttesøknaden.
BIRKENESAVISA MENER: To år etter søknaden ble sendt skal endelig kommunestyret si sitt til innbyggerne i Vassgrenda og Hovlandsdalen som ønsker seg bort fra kommunen. Det er Fylkesmannen som er saksbehandler, og kommunen får ikke anledning til å gjøre noe annet enn å si sin mening.
Som det står å lese i dagens avis, kan resten av prosessen bli rimelig kort dersom Birkenes sier ja til ønsket om å tilhøre henholdsvis Iveland og Evje og Hornnes kommuner. Etter vår mening bør politikerne gripe denne muligheten, og i alle fall delvis innvilge innbyggernes flyttesøknad.
En begrenset saksutredning ligger til grunn for rådmannens veiledning til politikerne. Fra administrativt hold bes politikerne si nei. Rådmannen mener hensynet til kommuneplanens bestemmelser om tre levende sentrum, og vedtaket om å opprettholde Engesland skole gjennom prosjekt balanse, bør gå foran innbyggerne ønske om å selv velge hvilken kommune de tilhører.
Totalt i de to grendene er det snakk om 69 innbyggere, hvor et dusin er i skolepliktig alder. Konklusjonen til rådmannen kommer til tross for at kommunens egen utredning slår fast at «barnehagen og skolen isolert sett ikke trues av det mindre antallet som vil sokne til Engesland ved en justering, men at sårbarheten i læringsmiljøet vil øke».
Dette har innbyggerne i Hovlandsdalen og Vassgrenda merket seg, og det bør politikerne merke seg. Vi har forståelse for at de gjenværende innbyggerne i Vegusdal holder pusten, når skolens framtid tilsynelatende nok en gang er truet. Likevel er det problematisk å spille skole-kortet i denne saken.
Innbyggerne som vil flytte mener de ikke kan bære ansvaret for skolens framtid, og det ansvaret bør de med bakgrunn i utredningen heller ikke kjenne veldig tungt på. Det er også grunn til å spørre seg om barna i området er til for skolen, eller om det er skolen som er til for barna. Når det kommer til stykket kan det også tenkes at flere familier vil la barna fullføre skoleløpet på Engesland, forutsatt at deres nye kommune vil punge ut nesten 100.000 kroner i året per elev.
Innbyggerne i Hovlandsdalen ber innstendig om at de to søknadene vurderes hver for seg. Det er en fornuftig tilnærming til saken, som det burde blitt tatt hensyn til allerede i saksutredninga. Riktig nok skal politikerne se helheten i de to sakene, men dersom man ikke klarer å skille de to, vil det føre til at saksbehandlingen får et tilfeldig preg. Ganske raskt vil det velkjente «hva hvis» -spørsmålet melde seg. Hva hvis den andre grenda tilfeldigvis ikke hadde søkt?
Saklig sett har innbyggerne i Hovlandsdalen den beste saken. Der er de praktisk talt samstemte med tanke på hva som er den beste framtida for grenda. I Vassgrenda er motstanden innad større. Det bør politikerne ta hensyn til, når de torsdag skal avgjøre kommunegrensas framtid.
Politikerne bør også merke seg at det ikke bor noen over 80 år i området, og kun ti over 67 år. Innbyggerne i Hovlandsdalen mener dette skyldes at eldre mennesker flytter til Evje for å sikre seg tilstrekkelig helsehjelp på sine eldre dager. Det er i så fall beskrivende for hvor mye trøbbel en menneskeskapt, usynlig grense i terrenget kan skape i hverdagen. Fri de fra det trøbbelet.
