Påskevandring med pastor Thor-Harry Nordvoll i Frikirken.
Jeg har tenkt å ta dere med på en liten reise i gjennom den kristne påsken, med utgangspunkt i helligdagene. Påsken starter med Palmesøndag. Denne dagen er i kristen tradisjon feiringen av Jesu inntog i Jerusalem søndagen før korsfestelsen. Navnet kommer av at folk strødde palmegreiner foran Jesus, og hyllet ham som en konge da han red inn i byen.
Det var et voldsomt liv i og utenfor Jerusalem. Alle skulle inn til den hellige byen for å feire årets store fest og høytid: Påsken! Hotellene og vertshusene var fulle, spisestedene var overfylt av sultne reisende. Folk pyntet utenfor heimene og i gatene. Det var salgsboder overalt. Nå skulle det gjøres klart til fest. Ingen høytid var viktigere for jødene en påsken, festen som markerte den mirakuløse utgangen av Egypt.
Jesus og disiplene skulle også denne påska være med på feiringen som alle andre. Disiplene gledet seg nok, men det var en som gruet seg; Jesus. Han visst hva som kom, Han visste hva som ventet Ham. Han hadde jo flere ganger forsøk å fortelle sine nærmeste hva som ventet, men de ville liksom ikke høre … Senest hadde han forsøkt å si noe om det på turen til Jerusalem. Han hadde tatt de 12 til side, for igjen å prøve å forklare dem at nå var det bare dager igjen til at Han kom til å måtte dø!
Midt opp i alt så oppstår dette surrealistiske inntoget til Jerusalem.
Jesus setter seg på et esel og oppfyller bl.a. det som står i GT:
Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
Ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.
Folket begynner å hylle snekkersønnen fra Nasaret som konge! De svinger palmegreiner som flagg og legger ned kappene sine på vegen foran Jesus.
En konge skulle ri på hest, gjerne en hvit en. Jesus valgte et lite esel. Om vi skriver det om til dagens kontekst: Konger ankommer i limousiner, Jesus valgte et gammelt vrak av en folkevogn. Men jeg kan ikke slutte med å undre meg over hva Jesus måtte ha følt nettopp da … Lukas forteller at Jesus gråt over byen, og jeg tenker at han hadde mange grunner til å gråte der han satt på eselryggen …
Etter hvert blir det skjærtorsdag kveld, den siste kvelden med sine gode venner. Skjærtorsdag er feiringen av Jesu siste måltid med disiplene der han innstiftet nattverden. Ordet betyr ‘renselsestorsdag’, og kommer av norrønt skíra = rense (skjær = ren). Dette er det aller siste måltidet. Den eneste som forstår det, er Jesus selv. Da de er samlet begynner han å vaske disiplene sine føtter, en etter en. En tjeners oppgave. Jesus bøyer seg ned, det var en fullstendig uhørt ting å gjøre, og Peter reagerer. Jesus som er Herre og mester skal vel ikke være den som vasker hans føtter! Jesus svarer: «Hvis jeg ikke vasker deg, har vi ikke lenger noe sammen.» Da svarer Peter: «Herre, vask ikke bare føttene, men også hendene og hodet!»
Senere under måltidet, deler Jesus for første gang ut nattverd (kveldsmåltid). Nattverden deles ut den dag i dag i alle verdens kirker for å minnes og ta del i det Jesus gjorde for oss på korset, da Han døde for alle våre synder. Litt senere går vi inn i historiens kanskje mørkeste natt: Jesus går ut til hagen i Getsemane for å be. En av Jesus aller nærmeste forråder Ham for 30 sølvpenger. Timene som fulgte er fylt med forhør, mishandling, mobbing, fornedrelse og ender til slutt opp i et grusomt justismord der Jesus ble hengt på et kors på Golgata.
Da er vi kommet til langfredag, dagen som markerer da Jesus døde på korset. Navnet kommer at det var Jesu lengste dag. På engelsk kalles dagen forunderlig nok for Good Friday! I følge Bibelen døde Jesus for våre synder.
Profeten Jesaja skriver om denne hendelsene hele 700 år før Jesus ble født:
«Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, men bar det ydmykt; han åpnet ikke sin munn, lik lammet som føres bort for å slaktes, lik sauen som tier når den klippes. Han åpnet ikke sin munn.»
Jesus visst hva han gikk til, og likevel gjorde Han det. Det er guddommelig. At han gruet seg slik at svetten ble til blod, det er i høyeste grad menneskelig … Kirken tror at Jesus var sann Gud og sant menneske. Han gikk inn i det hele med åpne øyne og lukket munn, -for vår skyld.
På lørdagen i påsken feirer vi Påskeaften. (Latin: Sabbatum Sanctum, «Hellige lørdag») er dagen før påskedagen. Den har tradisjonelt blitt markert på en stille måte, gjerne med faste og meditasjon. Dette er dagen da Jesu legeme ble svøpt i et linklede og lagt i en grav med en stor stein foran. Disiplene har låst seg inne i et rom, livredde for hvilke følger Jesu død skulle få for dem.
Så kommer vi til kirkens store høytids- og festdag; Påskedag. Jesus stod opp! Historien begynner med at Maria Magdalena og Maria skulle opp å se til graven. De møter et forunderlig syn; en engel som kunne fortelle dem at Jesus ikke lenger var død, men hadde stått opp! Så møter også den levende Jesus dem der i hagen. De løper tilbake til disiplene og forteller de fantastiske nyhetene! Jesu hadde beseiret synden og døden for vår skyld! Bibelen forteller at over 500 mennesker kunne bevitne at de møtte Jesus etter hans død …
At Jesus levde og døde på et kors er svært godt dokumenterte fra flere ulike historiske kilder fra den tiden. Stod han også opp? –Det er et spørsmål om tro! Påskehistorien er utrolig rik å lese, jeg kan bare oppfordre dere til å lese historien selv. Finn frem Bibelen og slå for eksempel opp og les i Matteus kapittel 26-28.
God Påske!
Thor-Harry Nordvoll
Birkeland Frikirke
