Bedriftene får ikke redusert eiendomsskatt. Flertallet vil kun lette skattetrykket for hus og hytter.
– Skattenivået i Birkenes kommune er ikke konkurransedyktig sammenlignet med nabokommunene. Med det nivået vi har på beskatning av næringslivet, er næringsparken vi har på Tveide av liten verdi. Det er vanskelig å gjøre kommunen attraktiv med et slikt skattetrykk, og derfor må vi sende et signal om at dette er i ferd med å endres, sier Gunnar Høygilt (H).
Etter kommunens overraskende gode resultat i 2016, har debatten om eiendomsskatt gått for fullt. Høyre vil kutte eiendomsskatten over hele linja, mens opposisjonen vil kutte eiendomsskatten for hus og hytter.
Klarer ikke å skille
Per i dag skattlegges næringa med 7 promille, og hus og hytter med 4,6 promille. Heller ikke i formannskapet får Høyre gjennomslag for sitt breie kuttforslag. Det er kun Odd Gunnar Tveit (Frp) som støtter partiets to representanter.
– Dette med beskatning av næringseiendom er en evig hodepine. Hadde det vært mulig å skille mellom næring, verk og bruk ville saken vært annerledes, og jeg mener vi lokalpolitikere må arbeide inn mot sentrale politikere på dette punktet, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).
Tollnesveien 49 er den næringseiendommen som beskattes hardest i Birkenes. Ifølge skattelista må eierne ut med 67.000 kroner i året. Tvers over Tollnesveien ligger 3B Fibreglass, som går inn under kategorien verker og bruk. De må årlig ut med rundt 350.000 kroner i eiendomsskatt.
Det blir likevel for småpenger å regne når man ser på den største bidragsyteren til eiendomsskattekassa, som må ut med 1,6 millioner kroner årlig. Hvem det er, får ikke Birkenesavisa vite. I de offentlige skattelistene er beløpet knyttet opp til et fiktivt gårds og bruksnummer, ettersom eiendomsskatten ikke knytter seg til en konkret eiendom, men for eksempel kraftledninger som strekker seg over store deler av kommunen.
To sier blankt nei
– Vi politikere blir lett kortsiktige i perspektivet. Det er som når man går i fjellet, og tror man har nådd toppen, men så åpenbarer det seg en ny topp i tåka som tar motet fra deg. Slik er det i Birkenes, det er et økonomisk fjell i tåka som lurer, sier Ole Morten Vegusdal (V).
Sammen med Torbjørn Bjorvatn (KrF) utgjør han det soleklare mindretall i formannskapet. Nemlig de som vil beholde eiendomsskatten på dagens nivå slik rådmannen anbefaler. Duoen vil heller ta debatten om eiendomsskatt når budsjettet for 2018 skal spikres til høsten.
– Den diskusjonen vi har nå er på mange måter uvirkelig, for vi må se kutt i eiendomsskatten i sammenheng med kommunens øvrige økonomi. Nå ser vi det i sammenheng med det unike resultatet for 2016. Hvor sikre er vi på at vi ikke trenger disse 2,3 millioner kronene? Foran oss ligger store investeringer, og likevel ønsker flertallet å kutte i inntektene, sier Bjorvatn.
Har ikke råd
Under temamøtet tidligere i høst stipulerte rådmannen at kommunens står overfor investeringer de kommende årene som beløper seg til rundt 150 millioner kroner. Opposisjonens forslag om å redusere eiendomsskatten fra 4,6 til 4,0 promille innebærer 2,3 millioner kroner i tapte inntekter for kommunen. I forslaget kommer det fram at politikerne vil dekke inn reduksjonen ved å budsjettere med et mindre overskudd i 2017. Framtidas investeringer bekymrer ikke Høygilt i nevneverdig grad.
– De investeringene som skisseres har vi ikke råd til uansett hvor mye vi tar i eiendomsskatt. Med det dramatisk positive resultatet i fjor, er det god kommunikasjon med innbyggerne å sette ned, men være åpne for å sette opp dersom det kommer uår. Vi må bruke eiendomsskatten høyst nødvendig, sier han.
Saken behandles av kommunestyret til torsdag. Da tjenesteutvalget hadde saken til behandling, var administrasjonen usikre på hva det vil koste kommunen å endre skattesats. Kommunalsjef Halvor Nes mente det da kunne bli komplisert. I formannskapet nedjusterte Nes sin bekymring, men påpekte at kun brev og porto for nye skattesedler fort koster over 50.000 kroner.
