Tanker om vindkraft på Bjelkebergsheia og Oddeheia.
LESERBREV: Jeg vil dele noen av mine tanker, etter en kveldstur på Bjelkebergsheia. Det begynner med at jeg parkerer bilen i Dalane. Første tanken er «Huff for en hei … Her er det bratt», her må jeg ta tida til hjelp med min dårlige kondisjon. Etter en del klatring og kryping over og under vindfall, ender jeg opp i Tverrdalen. Dette er en djup dal, som deler hele Bjelkebergsheia i to. Dette er grensa for en eventuell vindpark i nord. Denne grensa er satt for det er vanskelig å krysse med vei der. Jeg tenker at E-on, som utbygger, tar hensyn til utforminger og hindringer i terrenget. Dette er bra.
Mens jeg sitter der og pauser, begynner tankene å svirre; hvorfor er det noen i Søre Herefoss som roper så høyt? Møllene i nord på Oddeheia er jo fjernet i den nye planen, av E-on. Smart gjort tenker jeg, for da slipper man støy fra både møller og folk.
Målet for turen er Galteryggen, som ligger omtrent i sentrum av den planlagte parken. Her er det tre kraftgater som krysser heia. Jeg lurer på om det noen andre steder i Norge, hvor staten har tatt seg sånn til rette. Disse gatene er tross alt 50-60 meter brede. En gate forsvinner i det fjerne i vest, mot Tjøntveit, imens en annen gate går nordover mot Aanesland. Aanesland, ja … Hvorfor er noen av de som har tilhold der så negative til vindmøller, tenker jeg. De bor der ikke en gang. Ok, jeg skjønner at de vil feriere der, men at de trenger 4.000 til 5.000 mål er da unødvendig.
Da er det den siste kraftgata, som ender opp på Senumstad. Der er det ni husstander, og sannheten er at åtte av disse ikke har noen spesielle innvendinger mot møller. Dette er kvalitetssikret. Dette skjønner jeg godt, for når jeg ser på plasseringen av møllene, og vet hvordan terrenget er, så tørr jeg å påstå at støy ikke blir noe problem her.
Kort beskrivelse av terrenget er at fra møllene faller terrenget slakt nedover, mot et område som kalles Ura, for så å stige kraftig opp igjen til Hundefjellet. Deretter er det fritt fall ned til bebyggelsen. Jeg mener da at Hundefjellet vil fungere som en vegg mot støy, og delvis innsyn. Veldig smart terrengvalg av E-on.
Nå må fokuset flyttes over til Oddeheia, så jeg beveger med ut mot Risdalen. Her ser jeg rett på Sønningdalen, som deler Oddeheia i to. Når jeg ser på plasseringa av den sørligste mølla kan den umulig skape problemer for husene i Sønninga og Rislå, men skal nok innrømme at Rislå-beboerne vil se noen møller. Den sørligste mølla er tross alt trukket litt lengere nordover enn først tiltenkt.
Alt dette kan jeg med hånda på hjertet påstå, for etter to besøk på Lista, var jeg som grunneier svært opptatt av å prate med nøytrale folk, som bodde tett på vindparken. Det hadde jo ikke nyttet å prate med Fred Olsen, eller formannen/nestformannen i motstandsgruppen på Lista, som enkelte andre er på fornavn med. Da ville jo svarene gitt seg selv.
Konklusjonen min er jo da soleklar. Disse områdene egner seg ypperlig til vindkraft, så lenge E-on er fornøyd med vindforholdene. Min siste tanke er om laksen fortsatt vil bite. Motvind sier nei, men jeg håper i det lengste.
Nils Terje Helleland
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til red@bavisa.no!
