Med nye oppgaver i sikte sentralt i folkehøyskolebevegelsen.
Gunnar Birkeland (62) setter ikke ny rekord i rektorstolen. Omland var rektor i 28 år, Sundvoll i 22 år, og Halvorsen i 20 år. Gunnar Birkeland går videre til andre oppgaver etter bare 16 år ved skolen.
– Når jeg nå har bestemt meg for å si ja til andre oppgaver, ser jeg jo også at det kan være sunt å skifte ledelse på skolen, sier Birkeland som fra neste høst har sagt ja til å stille som styreleder for Noregs kristelege folkehøgskolelag.
På internett kan man lese at «Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) er ein organisasjon for nåværende og tidligare tilsette i folkehøgskolen. Organisasjonen er både fagforening med spesielle forutsetningar for å arbeide med lønns- og arbeidsvilkår i folkehøgskolen og ein idéorganisasjonen som arbeider for å styrkje og levendegjere skoleslaget og visjonen om ein kristen folkehøgskole.»
– Og dette sier du ja til?
– Som rektor har jo mye av jobben vært å påvirke både lærere og elever. Oppgavene i NKF blir også å påvirke, om enn på et litt annet nivå i folkehøyskolesystemet. Jeg gleder meg til å ta fatt på dette og ikke minst bli kjent med nye folk, sier rektoren.
Supermennesket
Rektorstillingen er nå lyst ut, og utlysningsteksten sier noe om hvilke forventninger styret for skolen har til en rektor. Vedkommende skal være engasjert, fokusert på videreutvikling, ha stor arbeidskapasitet, være fleksibel, glad i mennesker, like å lede, motivere til samarbeid, ha en tydelig kristen tro, være synlig og involverende, skape engasjement og inngi tillit, og være trygg på seg selv og trives sammen med ungdom.
– Det er store sko å fylle for en etterfølger?
– Nå er jo ikke det nødvendigvis en beskrivelse av hvordan jeg har vært, men beskriver at ansvaret er stort og oppgaven mangfoldig. Skolen har ambisjoner om å være blant de ledende i folkehøyskolesystemet, og da må man også ha ambisjoner på ledersida, sier Birkeland.
Han forteller at de formelle kvalifikasjonene selvfølgelig må være på plass før personlige egenskaper vurderes. Men han vil være forsiktig med å blande seg inn i ansettelsen av ny rektor.
– Hvis styret spør, så skal de nok få min mening, men det er styret som i fremtiden skal forholde seg til ny rektor, og ikke jeg, sier Birkeland, som forsikrer at ny rektor skal få all den hjelp og støtte som er nødvendig uten at han skal være sjuende far i huset.
Utviklingstendenser
Mange ting har sikkert forandret seg på 16 år, og Birkeland blir utfordret til å reflektere litt over dette.
– Et utviklingstrekk er kanskje at det ser ut til å ha blitt mindre avstand mellom ungdom og voksne. Ungdommene ønsker i sterkere grad å være ansvarlige, så av og til føler jeg at vi må oppfordre til opprør. Dessuten har vi betydelig færre disiplinærsaker nå, enn da jeg begynte, sier han.
Birkeland tror det kan ha noe sammenheng med at folkehøyskolen har innført 18-års grense, men også sammenheng med ungdommelig ansvarlighet.
– Vi tar fremdeles inn elever med forskjellig bakgrunn og forskjellige karakterer både i fag og i orden og oppførsel, så potensiale for problemer skulle fortsatt være tilstede, sier Birkeland.
Han legger til at lærerkollegiet har utviklet et bevisst forhold til veiledning, hvilket kanskje har påvirket skolemiljøet i positiv retning.
Fremfor alt trenger folkehøyskolene forutsigbarhet både hva angår både økonomi og status.
– Man er avhengig av forutsigbarhet for å kunne planlegge på lang sikt, og vi er avhengige av å kunne planlegge både skole og eiendommer. Bygningene på Folkehøgskolen Sørlandet er forsikret for 250 millioner, så det er store verdier å forvalte, sier Birkeland.
Rektoren legger også til at uforutsigbarheten i det politiske system når det gjelder folkehøyskolene fremdeles er problematisk.
– Men dette får jeg jo god anledning til å arbeide med i min nye jobb, sier Birkeland.
Hva heter barnet
– I din tid som rektor har navnet på skolen blitt forandret. Hvorfor?
– Ikke bare i min tid, men også i min tid. Det begynte jo som Sørlandets kristelige ungdomsskole og var i mange år Birkeland folkehøgskole. Da kom det mange vittige kommentarer om at jeg eide skolen. Nå var jo ikke det grunnen til navneendring, men nå er navnet Folkehøgskolen Sørlandet, sier han, og konkluderer:
– Det er nok et bedre navn på en skole. Men skolen har dype røtter på Birkeland, og vil fortsatt være en del av miljøet i bygda.
Gunnar Birkeland er altså ikke skoleeier. Skolen eies nemlig av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Norges KFUK-KFUM. Ny jobb er ikke synonymt med ny boplass. Gunnar Birkeland med familie blir fortsatt boende i bygda og regner med å delta i bygdas liv og levnet på vanlig måte.
