FHS skal bli grønnere

Folkehøgskolen Sørlandet skal bli grønnere. Flere tiltak er allerede satt i verk, og dette skoleåret har elever ved skolen deltatt på et forskningsprosjekt om bærekraft. Mandag la de fram hva de hadde funnet.

SKOLE/MILJØ. Høsten 2014 ble Folkehøgskolen i Norge og Framtiden i våre hender tildelt midler fra Bergesenstiftelsen til å se på hvilke grep som kan tas for å få unge mennesker til å engasjere seg for en grønnere hverdag og en mer bærekraftig utvikling i miljøet rundt seg. Metoden som skulle brukes var aksjonsforskning, også kalt «strategi for endring», en metode som er særlig utviklet og satt i system ved Universitetet i Tromsø med professor Tom Tiller som sentral aktør. FHS med sine 130 elever var en av fire folkehøgskoler som ble valgt ut som pilotskole. For to uker siden var en delegasjon fra skolen i Tromsø for å presentere det elevene har funnet ut. Mandag morgen ble forskningsresultatene presentert i storsalen på Folkehøgskolen. I salen satt medelever, lærere, ordfører, representanter for Norges Kristelige Folkehøgskolelag og Framtiden i Våre Hender, og ikke minst styremedlem i Bergesenstiftelsen, skipsreder Jan C. Sundt.

Bevisstgjøring virker

Er det mulig å få medelevene til å spise sunnere ved å bevisstgjøre dem på hva de putter i munnen? Må jeg nødvendigvis ha den nyeste mobilen? Og hvor mye strøm bruker egentlig en folkehøgskoleelev i løpet av en dag? Dette er noen av problemstillingene tre forskningsgrupper med til sammen 14 elever har prøvd å finne svar på det siste skoleåret. Mens matgruppa har sett på hva elevene spiser og prøvd å påvirke dem til å spise mindre kjøtt og sjokoladepålegg og mer ren fisk, frukt og grønnsaker, har mobilgruppa gått inn og sett på hvor mye elevene bruker mobiltelefonene sine, hva de bruker mobilene til og hvor lenge de har mobilen før den byttes ut. Energigruppa ville finne ut hvor mye strøm skolen bruker totalt og om det er mulig å bevisstgjøre elevene på hva de selv bruker. Matgruppa fant ut at bevisstgjøring faktisk hjelper, mobilgruppa at det slett ikke er nødvendig å bytte ut mobilen etter bare halvannet år og at det går an å resirkulere mobilene, og energigruppa at mer enn halvparten av strømforbruket på skolen går til oppvarming av vann.

Har lært mest selv

– Hvordan har arbeidet påvirket deres egne holdninger, ville Jan C. Sundt vite.
– Det har nok påvirket oss selv mest. Det er nok vi som har lært mest av det, var svaret fra Benedicte Gilberg, Anine Hegerstrøm og Celine Wen Kristiansen i matgruppa, som forsikret at de ville ta med seg lærdommen videre.
– Vi kommer i alle fall til å bruke mobilen så lenge som mulig og resirkulere den når den må byttes ut, lovte Jostein Wesnes i mobilgruppa.
– Alle ønsker et bærekraftig samfunn. Vi må bare finne enkle måter å redusere strømforbruket på, var rådet fra Lars Andreas Fossestøl og Brage Sebastian Roti i energigruppa, som fikk ros og applaus fra salen for filmen de hadde laget om global oppvarming.

Viktig prosjekt

– Jeg tror knapt det finnes et viktigere prosjekt i landet akkurat nå, sier skipsreder Jan C. Sundt. Han er styremedlem i Bergesenstiftelsen som hans morfar Sigvald Bergesen d.y. i sin tid etablerte. Stiftelsen har tradisjonelt støttet prosjekter innen eksempelvis kultur og medisin, men de siste årene har støtten også dreid i retning av miljøprosjekter.
– Jeg har vært interessert i disse spørsmålene i mange år, og har gjort noe, men jeg synes aldri jeg får gjort nok, sier Sundt, som opplyser at han i dag bruker om lag halvparten av sin tid på miljøprosjekter. Han synes folkehøgskoleelevene har gjort en god jobb.
– Dette er godt gjennomført. Det er om å gjøre å gå fra engasjement til å gjøre noe med det, understreker skipsrederen, som hadde tatt turen opp til Birkeland fra familiens sommersted i Lillesand.

Fairtradeskole

På Folkehøgskolen Sørlandet har man begynt å gjøre noe med det. Blant annet er alle internatbyggene blitt etterisolert og vinduene skiftet ut. Et stort varmepumpeanlegg er montert, og alle lyskilder som byttes erstattes med LED-lys som sparer cirka 70 prosent strøm, opplyser rektor Gunnar Birkeland.
– Vi er nok ikke noen grønn skole ennå, men i løpet av året kommer vi til å bli Fairtradeskole, takket være dette prosjektet, forteller han. Skolen vil også delta i prosjektet når det fortsetter neste skoleår, med en ny million i støtte fra Bergesenstiftelsen. Sparebankfondet har også åpnet pengesekken, slik at flere folkehøgskoler kan delta.
Så blir det spennende å se om skolekjøkkenet klarer å innfri matgruppas ønske om kjøttfri mandag og sjokoladepålegg bare i helgene …