Sammenligner vindkraften med etableringa av glassfiberen, og håper politikerne har mot til å si ja.
– Den gang glassfiberen kom til verden var det massedemonstrasjoner på Birkeland. Folk var redde for at Birkeland skulle bli gul, og elva dø ut. Motstanden var mye større enn det man ser i dag, men politikerne turte å si ja, sier Tom Roger Ohrvik ved Synkron Media.
Det var hans far som arbeidet på glassfiberen, og som har videreformidlet historiene om protestene, for selv var han ikke mange årene da industrieventyret startet på Tollnes.
– Gudskjelov at politikerne sa ja den gangen. I dag er 3B Fibreglass bygdas viktigste industriarbeidsplass, med over 200 arbeidsplasser, sier han.
Nå tror han etableringa av vindkraftpark på Oddeheia og Bjelkeberg kan vise seg å bli like viktig for framtidas Birkenes. I tillegg til å være medeier i Synkron Media er han aktiv i næringsforeninga, en forening som har inngått en intensjonsavtale med vindkraftutbygger Eon.
Har skrevet avtale
– Birkenes næringsforening har gjort en veldig god avtale med Eon, som gjør at foreninga har økonomi til å jobbe mer aktivt på vegne av næringslivet.
Han påpeker at næringslivet nå er i forkant av utbygginga, i motsetning til det man har sett andre steder, hvor næringslivet først har kommet på banen i etterkant.
– Vi vet nøyaktig hva vi skal gjøre for å få mest mulig jobber her. De lokale aktørene kan utføre jobben billigst, fordi de ikke trenger å tenkte på overnatting og den slags. Mange av aktørene på Birkeland vil få oppdrag, det er jeg helt overbevist om, sier han.
For sin egen bedrift tror han det ikke blir særlig mange oppdrag.
– Folk spør meg hvorfor jeg engasjerer meg når jeg ikke får noe igjen for det, men jeg mener dette er en viktig sak for Birkenes. Dersom næringslivet lokalt gjør det bra, drypper det oppdrag på oss også, sier Ohrvik til Birkenesavisa.
Merker skattetrykket
Helt nord på Strøget merker også han at det er tøffe tider i Birkenes kommune. Bedriften hans betaler omtrent 90.000 kroner årlig i eiendomsskatt. En skatt han gjerne skulle vært foruten.
– Vi har en kommune som sliter med økonomien, og har gjort det i mange år. Det er politikernes ansvar, og når man har dette ansvaret må man gjøre noen tiltak for å bedre økonomien, sier han.
Ohrvik mener skatteinntektene fra et eventuelt vindkraftanlegg er gull verd for kommunen. Om det blir fire eller fem millioner i året spiller mindre rolle, mener han, og poengterer at pengene kommer helt uten at kommunen investerer en eneste krone.
– Nå er Birkenes kommune kommet i den situasjonen at det er den dyreste kommunen å bo i på Sørlandet. Det er fakta. Fakta er også at det er herlig å bo i Birkenes, og kommunen har hatt vekst i lang tid. Nå stagnerer det derimot, sier han.
Og det mener han er helt naturlig.
– De fleste familier består av veldig oppegående personer, som får med seg hva tomtene koster, hvor mye kommunale avgifter det er, og hvor stor eiendomsskatten er. Slik jeg ser det er ikke Birkenes lengre førstevalget når noen skal flytte, sier Ohrvik.
Når det gjelder næring mener han Birkenes er heldige som har svært mange industriarbeidsplasser.
– Med det skattenivået på verker og bruk kommunen har i dag, kommer det ikke flere slike arbeidsplasser til Birkenes. Hadde Synkron Media bygget i dag, ville vi aldri valgt Birkeland, men vi ville valgt en av nabokommunene som ikke har denne skatten på verk og bruk sier han.
Fortørna på Høyre
Det som forundrer ham mest med vindkraftdebatten er at Høyre i Birkenes ikke er næringslivets parti. Han mener denne utbygginga passer som hånd i hanske til deres partiprogram.
– De sier de vil jobbe aktivt for arbeidsplasser, og dette vil skape fem eller seks arbeidsplasser i 25 år. I tillegg kommer arbeidsplassene under anleggsperioden. De sier de vil fjerne eiendomsskatten, men hvordan har de tenkt å gjøre det uten å si ja til flere inntekter, spør Ohrvik, og legger til:
– Hvor er Høyre? Vi trenger hjelp av dem. Det verste av alt med dette er at man som høyremann må stemme på Anders Christiansen! Det er jo han som drar dette framover.
– Er det ikke et paradoks at inntektene fra vindkraften i hovedsak kommer fra eiendomsskatt. En skatt både du og Høyre vil bli kvitt?
– Jeg innser at vi ikke kommer unna eiendomsskatten på verk og bruk. Den er kommet for å bli. Selv om fjoråret ble greit for kommunen, er det langt til en reduksjon kan komme på tale. Jeg har derimot håp om at vi kan få den bort eller redusert for vanlige bolighus, sier han.
Sympatiserer med beboere
Han har gått systematisk til verks, og laget en god gammeldags vektstang med negative konsekvenser på den ene sida og positive på den andre. Resultatet er overveldende seier til vindturbiner.
– Støy vekter tungt, men likevel ender jeg opp på ja. Hadde det vært 200 eller 300 husstander kunne jeg forstått det, men skal det først bygges vindturbiner i Birkenes er plassen optimal, sier han.
Ohrvik legger ikke skjul på at han tror bekymringene rundt støyplager er i overkant store. Han ville også vært redd om han bodde i nærheten, men mener beboerne i større grad må tenke på hvordan de kan løse utfordringene med nye vinduer, støyskjermer eller lignende.
– Vi må vise hensyn til de som blir rammet, men vi må se på hva vi kan gjøre for dem. Det fine med dette prosjektet, er at 25 år ikke er langt tid. Hvis dette blir så galt, må Eon fjerne vindturbinene etter 25 år, sier han, og poengterer:
– I ettertid tror jeg vi sier det samme som om glassfiberen. Hva var det vi holdt på med? Hvorfor var motstanden så stor? Etter glassfiberen kom, var det ingen skriverier, sier han.
– Hva med de som har bosatt seg i disse områdene nettopp fordi det er mindre støy?
– En plass må vindkraftparken plasseres, og den må plasseres i utkantstrøk. Jeg tror ikke Flå og Søre Herefoss blir berørt i det hele tatt. Skal rundt 20 husstander utav 2.050 i Birkenes sette en stopper for hele prosjektet? Hvis det skal være slik, får vi ikke gjennom noe i dette landet, sier han.
