Forskning og tilfredshetsundersøkelser i norske kommuner viser at innbyggerne er mer fornøyd i små kommuner enn i store kommuner.
LESERBREV: Dette et faktum, som Linda Hye(Ap) påpeker i forrige nummer av Birkenes Avisa. Disse forskjellene kan diskuteres i forhold til befolkningssammensetning og geografi, men det er et viktig innlegg i debatten. I tillegg så er det tunge professorstemmer som påpeker dette. Både Morten Øgård ved UIA, professor i statsvitenskap Asbjørn Røyseland ved universitetet i Nordland og professor Dag Jørund Billing ved Høgskulen for nyskaping og bygdeutvikling sier samme. Men hvor vektig er argumentet om tilfredshet? Beskriver det ikke bare at mennesker stort sett er fornøyde med kommunene sine og at litt flere er fornøyde med de kommunale tjenestene i mindre kommuner? Slike undersøkelser er ikke svaret på hvor fremtidsrettet kommunenorge arbeider for å løse utfordringene som kommer for oss som nasjon.
Vi har en situasjon i dag da velferdsstaten, slik vi kjenner den, settes under press på økonomi. De offentlige tjenestene digitaliseres mer og mer for å effektivisere offentlig sektor.. NAV opplever store gevinster ved at stadig flere bruker nettet til å få ut den informasjonen de trenger . Kommunene beveger seg i samme retning. Kommunehuset blir mindre og mindre interessant som et sted å oppsøke for å få informasjon. Velferdsteknologi er et nytt begrep som er satt på agendaen. Det handler blant annet om at digital teknologi utvikles slik at for eksempel demente kan klare seg selv lengre hjemme i egen bolig uten å måtte på institusjon eller omsorgsbolig .
Dette kommer som tiltak for å imøtekomme de store utfordringene vi står ovenfor med å finansiere eldrebølgen. Endringsbehovene i offentligsektor forutsetter kompetente medarbeidere. Kommunesektoren skal levere tjenester med stadig større krav til faglighet. Fag og kompetanse utvikles best i samhandling med andre. For Birkenes sin del er barnevernet allerede sammenslått med Kristiansand, tekniske tjenester inkludert landbruk, er slått sammen med Lillesand, regnskap og IKT med Kristiansand. Det er økonomiske og faglige hensyn som ligger til grunn for at dette skjer.
Kommunene utvikler interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper i et sånt omfang at det er lett å miste oversikten. I alle fall for politikerne som burde hatt det, men som ikke har tilgang annet enn hver gang det skal skiftes ut personer i styret. Hvorfor tror man at en større kommune bedre kan løse disse utfordringene, spør Linda Hye i sitt innlegg. Fordi kommunene allerede vokser ut av sitt eget skinn ved opprettelse av et uoversiktlig nettverk av IKS’er. Fordi i nasjonalt perspektiv innebærer utvikling av Kristiansandregionen en tyngdepunktforskyvning i forhold til hovedstaden.
Sett fra Oslo er Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim regionale distriktssentra. Desto tydeligere stemmen er fra disse byene, desto lettere høres man sentralt. Regionen vår har stort behov for nye bedriftsetableringer, felles strategisk planlegging av arealbruk, infrastrukturer på vei og jernbane, arbeidsmarkedstiltak, miljøpolitikk, velferd- og helsepolitikk og generell kompetanseutvikling i kommunal sektor. Prosessene i K5 har vist at vi både vil og kan skape noe nytt når vi ikke styres av skepsis, mistro, konspirasjonsteorier og frykten for å bli spist.
Ole Morten Vegusdal,
Kommunestyremedlem Venstre
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
