Ryktene om avfolking på Søre Herefoss er sterkt overdrevet. Snarere tvert imot – det er påfolkning på Søre.
Litt spøkefullt ble det sagt at nå er det barnetrygd for millioner av kroner rundt bordene. Og det ble fullt opp – både oppe og nede. Både grovtelling, kontrolltelling og fintelling kom til 95 fremmøtte.
Og da er det nødvendig å holde grendehuset i orden. Det er stått siden 1934, og grendelaget har ingen planer om å la det forfalle. Nå er det taket som står for tur. Derfor ble det innkalt til basar. En merkelig ting forresten.
Først kjøper eller lager man gevinster, gir dem til basaren og tar lodd for å vinne dem tilbake. Men hensikten med basar er vel også noe mere enn å vinne. Selvfølgelig er det greit å få inn penger til driften, men mye av hensikten er også å treffe venner og kjente. Utflytterne benytter anledningen til å komme tilbake til røttene, og det mangler ikke på verken lapskaus eller kaker og kaffe.
Det skal forresten godt gjøres å ikke vinne på Søre Herefoss, for det er godt over hundre gevinster som det skal kjempes om i varmen.
– Det er heilt vilt med folk her, og moro at folk støtter opp på basaren, sier Kristen Ravnåsen.
Han har trådt sine barnesko i området, og tråkker fremdeles rundt her.
– Nå trengs det penger til å gjøre noe med taket. Da er det behov for penger pluss dugnad. Men du får ikke meg opp på taket, jeg får ta meg av kaker og kaffe når den tid kommer, sier Kristen.
Det arbeides seriøst og alvorlig for å holde huset i god stand. Grendelaget har til og med hatt dugnadsbetalte oppdrag utenfor bygda for å få penger i kassa. Med dugnadpengene og inntekten fra basaren ser det ut lyst ut når det gjelder nytt tak. Og det er vel ingen som blir overrasket om Birkenes sparebank henger opp en plakat også på den restaureringen.
Grendehuset ble opprinnelig bygd som bedehus, og i statuttene fra 1934 sto det at Indremisjonsselskapet skulle overta bygningen, dersom det en gang skulle opphøre å være bedehus. En gang på nittitallet solgte kommunen skolen, som til dels hadde fungert som grendehus.
Da var også bedehusfolket modne til gjøre bedehuset om til grendehus, som kunne eies og drives av grendelaget. Og heldigvis forsto indremisjonen sentralt i Oslo at det var folket på Søre som hadde bygget og holdt bedehuset i stand. De gikk derfor bort fra klausulen om at huset skulle tilfalle Indremisjonen, og lot grendelaget overta.
Nå arrangeres det basarer, sen nyttårslunsj, lagedag før jul og også andre samlinger sånn inni mellom. Ikke minst er hønseklubben for unge kvinner mellom tretti og seksti år oppegående. Tolv-femten kvinner samles til kjas og kaffe en gang i måneden.
Basarsjefen, Linda Kylland er meget imponert over fremmøte. Dagen derpå kan hun fortelle om rundt 30 000 kroner i kassa. Alle gevinstene og 50 kg lapskaus gav god inntekt.
– Og alle fortjener et stor takk, også for håndslaget som blir gitt til grendelaget på en slik basar, sier Kylland.
