Mer makt til folket

Fremtiden er utfordrende og vil føre med seg enda flere tunge oppgaver for kommunene.

LESERBREV: Den forrige store kommunereformen i Norge fant sted midt på 60-tallet. Fra 1957 til 1967 ble antallet kommuner i Norge redusert fra 744 til 454.  Arbeidet ble ledet av daværende fylkesmann i Sogn og Fjordane, Nikolai Schei. Schei-komiteens prinsipielle retningslinjer minner om dagens argumentasjon. Man ønsket seg:

«En minste størrelse som kan sikre kommunene tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat».
«Enheter med et så allsidig næringsliv at det kan gi flere ben å stå på i vanskelige tider og demme opp for fraflytting».
«Enheter der en har eller kan utvikle et kraftig, levedyktig sentrum».
«Enheter der en kan rasjonalisere skoleverket og dannet grunnlaget for en vellykket utbygging av den niårige skolen». (Kilde: regjeringen.no)

Schei og den politiske ledelse i Norge rustet den gang Norge for fremtiden. I løpet av 60-tallet ble bilen allemannseie, NRK startet sendinger med fjernsyn og den niårige grunnskolen ble innført.  Det er mye som er endret siden 60-tallet. Vi har fått farge-TV, internett, mobiltelefon, tiårig grunnskole og bestemor har begynt på treningsstudio. Hverdagen til folk flest er radikalt forandret de siste 50 årene.

Hva har så skjedd med kommunene? Siden 60-tallet har kommunene fått ansvar for sykehjem, barnehager, legevakt, fastlege, renovasjon, helsestasjon, krisesentre, samhandlingsreformen, kulturskoler, miljøvern mm. Totalt har kommunene fått over 30 nye oppgaver. Dette er kompliserte oppgaver som krever spisskompetanse og større fagmiljø. For å løse alle disse nye oppgavene har kommunene derfor inngått diverse interkommunale samarbeid. Et interkommunalt samarbeid er kort fortalt to eller flere kommuner som går sammen for å løse oppgaver de er for små til å løse selv. I utgangspunktet høres dette ut som en god løsning, men demokratisk er dette svært problematisk. Man flytter makt fra folkevalgte by- og kommunestyrer ut i periferien. Hvem er det egentlig som styrer disse interkommunale selskapene og hvem må stå ansvarlig for de beslutninger som fattes?

I 2013 leverte åtte forskere på oppdrag fra departementet en 220-siders rapport om interkommunale samarbeid. De skriver blant annet:

«Interkommunalt samarbeid innebærer større avstand mellom kommunestyre og tjenesteutførelsen enn dersom tjenesten gjennomføres kun i kommunal regi». De skriver videre: «Det kan også stilles spørsmålstegn ved legitimiteten til det interkommunale samarbeidet og hvem som står til ansvar for de beslutninger som fattes i samarbeidet». (Kilde: regjeringen.no)

Fremtiden er utfordrende og vil føre med seg enda flere tunge oppgaver for kommunene. Kommunereformen anno 2016 vil fjerne interkommunale samarbeid og flytte makten tilbake til folkevalgte organer. På den måten kan kommunene selv bygge opp store nok fagmiljøer til å løse morgendagens utfordringer. For som vi alle vet: Gårsdagens løsninger løser ikke morgendagens utfordringer.

FrP/Høyre-regjeringens kommunereform er med andre ord en helt nødvendig demokratireform.

 

Martin Konstali

Kommunestyrerepresentant Fremskrittspartiet

 

Peter Andre Bush

Aust-Agder Fremskrittsparti

 

Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!