Når var du sist innom ditt lokale rådhus? De fleste av oss har sjeldent behov for å oppsøke rådhuset.
LESERBREV: Med stadig flere nettbaserte tjenester vil behovet bli ytterligere redusert, slik vi har blitt vant til hos banken og andre tjenestetilbydere. Nærhet til kommunen må dermed være noe annet enn nærhet til rådhuset. Hvilke type kommunale tjenester bør fortsatt leveres i nærheten av der vi bor, og hvorfor kan det være en fordel at noen tjenester samles i felles fagmiljøer?
Som innbyggere får vi tidlig et møte med kommunale tjenester. Helsestasjonen, barnehagen, barneskolen og ungdomsskolen er viktige i oppveksten. Her møter vi nære og lokale kommunale tjenester med engasjerte ansatte i nærmiljøet. Slik vil det fortsatt være i en ny storkommune. Det kan til og med hende at noen av utkantskolene vil ha større mulighet for videre drift i en kommune med et større skolebudsjett.
Omsorgstjenester og hjemmehjelp vil heller ikke forsvinne. Slike tjenester skal selvsagt fortsatt være der folk bor. De eldre skal få sykehjemsplass så nært som mulig. Ingen ønsker å sende eldre til den andre siden av kommunen, mot deres vilje. Samtidig kan det finnes eldre som får glede av større fleksibilitet, ved å få mulighet til sykehjemsplass i nærheten av barn som bor i en annen del av storkommunen.
Kommunen har også en rekke tjenester som vi sjeldent bruker, eller som bare benyttes av en liten del av befolkningen. Plan og byggesak, skoleadministrasjon og spesialiserte helsetjenester er noen eksempler.
Ved behov er det viktig å ha enkel tilgang til tjenestene, enten via nettet eller ved å besøke kommunens lokale servicekontor. Slik kan vi legge til rette for god nærhet til tjenestene. Samtidig er det en fordel at spesialistfunksjoner får best mulig kompetanse gjennom å være del av større fagmiljøer. Kvaliteten i byggesaksbehandlingen blir bedre når fagmiljøene blir større. Det er bedre å ha en avdeling med dyktige psykologer enn å slite med å få ansatt én kommunepsykolog i en liten kommune. Det er fullt mulig å være del av et felles fagmiljø, og samtidig ha faste arbeidsdager i en kommunedel – for å sikre fysisk nærhet ved behov.
Det finnes videre en rekke kommunale tjenester som vi tenker lite på, så lenge alt fungerer. Noen eksempler er vann, avløp og andre tekniske tjenester. Høy kvalitet på tjenester som regnskap, IT og drift er også viktig for at kommunen skal fungere godt. Alle slike funksjoner må drives så effektivt og godt som mulig. For innbyggerne har det liten betydning hvor de er lokalisert. I nye Kristiansand vil vi samlokalisere de ulike fagmiljøene, slik at kommunen for eksempel får et felles regnskapskontor og en kemner. Disse kan gjerne plasseres i to ulike kommunedeler. Slik får vi stordriftsfordeler og større fagmiljøer, men også god fordeling av spesialiserte arbeidsplasser i hele den nye kommunen.
Samtidig er det slik at de som bor i et område har best oversikt over behovene i nærmiljøet. Burde idrettsplassen vært oppgradert? Må vi få gjort noen ekstra tiltak på ungdomsklubben? Burde den lokale sentrumsplanen vært vurdert på nytt? I hvilke byggesaker må det tas spesielle lokale hensyn? Det finnes en rekke lokale saker som vekker sterkt engasjement. For å sikre fokus på lokal identitet og stedsutvikling, blir det politiske kommunedelsutvalg i den nye kommunen. Disse skal gjøre lokale vedtak, ha reell politisk makt og påvirkningsmyndighet, og sikre at viktige lokale saker får nødvendig fokus i det nye kommunestyret.
En nær kommune tilbyr tjenester som er godt tilpasset mitt behov og min livssituasjon. Kanskje det kan beskrives så enkelt? I så fall har vi stor tro på at dette kan gjøres på en god måte i en ny og fremtidsrettet storkommune – med et aktivt ønske om å levere gode og nære tjenester i alle deler av kommunen.
Anders Christiansen
Ordfører, Birkenes kommune
Harald Furre
Ordfører, Kristiansand kommune
Arne Thomassen
Ordfører, Lillesand kommune
Astrid Hilde
Ordfører, Søgne kommune
Johnny Greibesland
Ordfører, Songdalen kommune
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
