I et leserinnlegg 30. april trakk jeg opp problembildet i kommune-Norge, og hvordan STØRRELSE, gjennom kommunesammenslåing, er blitt den universale løsning på alle disse utfordringer.
LESERBREV: Jeg har stilt meg tvilende til at størrelse kan gi den effekten som forventes, og gjennom leserinnlegg de neste uker skal jeg legge et forskningsblikk på debatten. I sist innlegg satt jeg fokus på størrelse og effekten; bærekraftig og økonomisk robust kommune. En målsetning som tilhengere av kommunesammenslåing anser som svært sentralt. Jeg trakk frem at det finnes ingen eller svært få empiriske studier som kan vise en sammenheng mellom størrelse og økonomisk robusthet, faktisk underbygger de fleste studier at størrelser leder til stordriftsulemper og at kostnadene vil stige betraktelig ved 50 000 innbyggere.
I dette leserinnlegget skal jeg sette fokus på størrelse og gode- og likeverdige tjenester. Dette er også en av de sentrale målsetninger, og argumenter som mine mot-debattanter trekker frem for å fremsnakke sammenslåing. Nå er det en metodisk debatt i seg selv å finne gode definisjoner og måleparameter på hva gode og likeverdige tjenester er og hvordan det skal måles, men la oss benytte tidligere studier, og sentrale måleapparater vi allerede har i kommune-Norge.
Hva sier forskningen om tjenestetilbudet i små kommuner? Vi skal se på forskning på små-kommuner og målene; omfanget av produserte tjenestene, regnet pr. innbygger, kvaliteten ved tjenestene og effektivitet, målt gjennom ressursbruk. I gjennomgang av forskning viser det seg at de minste kommunene jevnt over produserer et større omfang av tjenester pr. innbygger enn store kommuner. Befolkningen i de små kommunene jevnt over er mest tilfredse med kommunens tjenestetilbud og de fleste studier viser til at de minste kommunene på de fleste områder klarer å tilpasse tilbudet til befolkningens ønsker og behov bedre enn store kommuner. De minste kommunene viser seg også mer fleksible og mer tilpasningsdyktige enn større kommuner. Småkommunene klarer raskere å endre sin tjenestesammensetning når behovene forandrer seg. Gjennom dette kan man jo stille seg undrende til hva som egentlig er problemet?
Hvilke effekt vil STØRRELSE ha på gode – og likeverdige tjenester? Også i dette spørsmålet er forskningen entydig. Det lokale tjenestetilbudet vil bli ofret. Det vil bli vanskeligere å utforme tjenestetilbud tilpasset det enkelte geografiske område i store kommuner. Det betyr at vi standardiserer tjenester på tvers av hele det geografiske området i nye-Kristiansand og med andre ord kan vi miste deler av det tjenestetilbudet vi har pr i dag. For eksempel aktivitetssenteret som ikke er lovpålagt. Forskningen viser også til mindre valgmuligheter i tjenestetilbud fordi man har fjernet lokal konkurranse mellom kommuner.
I gjennomgang av forskningen på gode- og likeverdige tjenestetilbud kan man altså ikke støtte kommunesammenslåing gjennom dette argumentet. Konklusjonen er lik som ved en bærekraftig og økonomisk robust kommune. Med andre ord mangler to av fire effekter som fremsnakkerne vektlegger grunnlag i forskningsbasert kunnskap som viser at dette har reelle sammenhenger og at vi kan forvente disse effektene. De neste to leserinnlegg skal jeg ta for meg de to siste effekter som fremsnakkere viser til. Nemlig at STØRRELSE skal lede til helhetlig- og samordnet samfunnsutvikling og et styrket lokaldemokrati.
Skulle noen være interessert i å få innblikk i det faktagrunnlaget som innlegget bygger på kan referanser mottas ved å sende en henvendelse til følgende mailadresse; linda.hye@uia.no
Linda Hye
Kommunestyremedlem,
Birkenes Arbeiderparti
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
