Ifølge Tone Røinesdal, som har overordnet ansvar for barnevernet i Birkenes, ble det komplisert å oppfylle alle barnevernets oppgaver alene for Birkenes kommune.
Fra 1. januar 2016 hører barnevernet i Birkenes inn under Barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen.
– Det må en viss mengdetrening til for å kunne gjøre en god jobb, og med to-tre ansatte på et kontor blir det ikke tilstrekkelig mange saker innen hvert saksfelt til at man kan bli god. Det er nok hovedgrunnen til sammenslåing av Lillesand, Birkenes, Søgne, Songdalen og Kristiansand, sier barnevernsleder Monica Brunner.
Hun leder nå et barnevern med 143 årsverk på vegne av fem kommuner.
– En annen grunn til sammenslåing er at staten er i ferd med å bygge ned sin innsats på området, og overlate flere og flere oppgaver til den enkelte kommune. Ikke minst er Fylkesmannens veiledningstjeneste til kommunene bygget ned, og det gjorde det vanskeligere for små barnevernsmiljøer, forteller Brunner.
Men barnevernstjenesten skal fremdeles være på plass lokalt, både i bydelene i Kristiansand og i kommunene, som nå er tilknyttet.
– Samtidig som man har lokal tilstedeværelse, vil ressurstilgangen for det enkelte kontor, og kompetansen i organisasjonen blir stor og god, sier Brunner, og legger til:
– Og det er viktig at vi er representert lokalt, for mye av arbeidet er av forebyggende art, da gjerne i samarbeid helsestasjon og skole. Og det er veldig viktig med fokus på tiltak i en tidlig fase, omsorgsoverdragelse og fosterhjem er det siste steg i tiltakskjeden.
I løpet av en times samtale på hennes kontor er det en setning som prenter seg fast. Gjennomgangsmelodien, og også refrenget er: «Til barnets beste». Og barnevernet vil at det skal være den store ledestjerne for alt de gjør.
Barnets beste – hva er det?
– Blir ikke det veldig subjektivt. Det er vel stor uenighet om hva som er til barnets beste?
– Det er ikke stor uenighet om hva som er barnets beste. Nå finnes det så mye forskning og mange utredinger om dette, så det fremstår som relativt klart. Og når vi leser utredninger og lover og regler som styrer dette, ser vi at det er veldig mye sunn fornuft, sier Brunner.
Men det kan til tider være vanskelig og tungt å arbeide med barnevern, påpeker hun, og forteller om tøffe tak for de ansatte når de ser barn som lider, og familier som ikke riktig får det til.
– Vi har faktisk jevnlige debrifinger på kontorene, sier Brunner.
– Er barnevern dyrt for kommunene?
– I ytterste fall, kan det kan bli dyrt. Men i den grad vi satser på forebygging kan vi unngå de største utgiftspostene, og det er det beste både for barn og foreldre. Men vi vil ikke tenke økonomi når det handler om barnets beste. Dessuten blir barnevernstjenesten nøye overvåket av Fylkesmannen, og da er ikke økonomi et tema. Da er det barnets beste som gjelder, sier Brunner.
Lokal forankring
Den lokale barnevernstjenesten med SLT-koordinator Astrid Færden Gaare og enhetsleder Tone Røinesland bekrefter det barnevernslederen har sagt.
– Vi trengte veldig å få et mere robust fagmiljø for å løse de oppgavene vi var pålagt. Derfor hadde vi i grunnen ikke tid til å vente på utredning fra Knutepunkt Sør. Vi var så heldige å kunne slå oss sammen med barnevernstjenesten i Lillesand i påvente av at Kristiansandsregionen skulle utrede seg ferdig. Når det var klart med Kristiansand som vertskommune, var det enkelt for Birkenes/Lillesand å koble seg på der, forteller Tone Røinesdal som er enhetsleder for ressurssenteret på Birkeland og lokal barnevernsansvarlig.
– Hva er den største forandringen når man går fra lokalt til regionalt barnevern?
– Særlig to ting. I et lite barnevernsmiljø måtte alle være generalister, nå har vi lettere tilgang på spesialister og dermed garantert kvalitet i saksbehandlingen. Og så har vi fått bedre system på forebygging, sier SLT koordinator Astrid Færden Gaare.
Og barnevern er så mye mere enn omsorgsovertagelse og fosterhjem. Forebygging står sentralt på dagsorden og omfatter blant annet familieteam, kjernegrupper rundt utsatt ungdom, råd- og veiledningstjeneste og faste møtepunkter med skole og barnehage.
– Og så har vi fått tid til å drive med opplæring. Og da er det opplæring av lærere, barnehagepersonell og for så vidt alle kommunalt ansatte på den ene siden, og foreldre på den andre siden. Det gjør at mange øyne holdes åpne med tanke på barnets beste, sier Røinesdal.
– Har barnevernet i Birkenes spesielle utfordringer?
– Ikke som vi kan se. Birkenes er som gjennomsnittskommunen i Norge. Vi har flyktningmottak, vi bosetter flyktninger og den etniske norske del av befolkningen er som befolkningen i resten av Norge. Og det er vanligvis ikke så vanskelig å kommunisere hva som er barnets beste i norsk kontekst. Undersøkelser viser at det er veldig viktig at barn og unge har en trygg oppvekst og skjermes for voldsopplevelser i barndommen. Det kan ikke understrekes nok, og derfor er forebygging absolutt første prioritet for oss, sier de to.
– Vi har kanskje ikke spesielle utfordringer, men spesielle fordeler med å være en liten kommune. Det er nok enklere å koordinere og samordne innsatsen når forholdene er små og oversiktlige, og både barna og familiene i Birkenes nyter godt av samarbeid mellom skole, barnehage og barnevern. Men vi har lover og regler for taushetsplikt, og de må vi holde oss innenfor, sier Tone.
