Mange ønsker å bruke et år av livet i internatbygget på Birkeland.
– Vi er i den situasjon at vi har godt med søkere til skolen, også i år. Vi har hatt omkring fem hundre søkere, og har plass til underkant av 150, sier rektor Gunnar Birkeland ved Folkehøgskolen Sørlandet.
Men det heter ikke «Birkeland folkehøgskole» lenger og ikke «Sørlandets kristelige ungdomsskole» heller. Det offisielle navnet ble i 2010 forandret til «Folkehøgskolen Sørlandet». Men eierne og verdigrunnlaget er samme. Det er Normisjon, Indremisjonsforbundet og KFUK-KFUM som eier skolen og hovedanliggende har hele tiden vært å formidle kristenarven til unge mennesker.
– Det har vært en økning av søknader til folkehøyskolene de siste årene, men ikke så mye at alle folkehøyskoler nødvendigvis får flere elever. Det er hardt arbeid å skulle følge med i tiden slik at vi får elever, og får elever til trives, sier Birkeland.
– Hvor kommer elevene fra?
– Da skolen ble startet opp i 1912 var det hovedsakelig elever fra Agderfylkene. Nå er det heller slik at ungdom fra Agder reiser til skoler andre steder i landet, men de siste to årene har faktisk alle fylker i Norge vært representert på skolen. Og så har det vært opp mot 20 elever fra andre verdensdeler, både Asia, Afrika og Sør-Amerika har vært representert. Det passer bra, for vi har «vi engasjerer mennesker» som visjon og «aktiv og global» som profil, sier rektor.
Folkehøyskolen på Birkeland har ikke noe ønske om å være dyrest, men med et tilbud som for mange innebærer reiser utenlands koster det sitt.
– Det koster noe i overkant av hundre tusen å være elev på folkehøyskolen i et skoleår, og det er omtrent det man kan få i lån og stipend fra Statens lånekasse. Beløpet kan kanskje synes noe høyt, men i det beløpet ligger også utgifter til diverse klasseturer. Noen av linjene drar gjerne til Japan eller Kenya. Men vi er bevisste på ikke å være kostnadsdrivende i folkehøyskolesystemet, så det er skoler som er dyrere å gå på enn vår, sier Birkeland.
De siste årene har skolen bevisst fokusert på kundetilfredshet – opplevd kvalitet på folkehøyskolen. Det er fortatt brukerundersøkelser som omfatter både mat, faglighet og sosialt miljø.
– Dette for å avdekke forbedringspotensiale, og for ytterligere å forsterke det vi fremstår som gode på. Munn til munn reklame er nok fremdeles det beste rekrutteringsverktøy, og hvis vi vil fortsette i bransjen må vi være gode og attraktive, sier Birkeland.
I år kan elevene velge mellom ni ulike linjer, og nærmere 30 forskjellige valgfag. Det har vært snakk om at et år på folkehøyskole kan være et hvileår, men det er ikke akkurat det som det legges opp til. Foruten linjer og valgfag legges det generelt stor vekt på sosialt fellesskap, og mye av det blir på kveldstid når undervisningen er ferdig for dagen.
– Men sommertid er det stille og rolig på området?
– Så langt derifra. Selvfølgelig må lærere og personalet har ferie, men sommeren går med til å forbedre, og holde vedlike bygningsmasse og utearealer. Og i løpet av sommeren i år har vi hatt om lag tusen personer innom til forskjellige stevner, samlinger og tilstelninger av forskjellig slag, sier Birkeland som ser spent fram mot 21. august, for da fylles skolen på nytt opp med elever.
