Hvordan vil kommunestrukturen i Norge se ut dersom vi får et regjeringsskifte? Og hvordan vil den bli på Agder? Vil Birkenes fortsatt eksistere som selvstendig kommune om fem, ti, femten år, eller er vi slått sammen med en eller flere av nabokommunene? Vi trodde Høyre hadde en plan for dette. Nå er vi ikke sikre lenger.
Kommunestrukturen har seilt opp som et hett valgkamptema, ikke minst på Sørlandet. Tirsdag denne uka offentliggjorde NRK et forslag til ny kommunestruktur som analyseselskapet NIVI har gjort for statskanalen. Den konkluderer med at antall kommuner på Agder kan reduseres fra dagens 30 til 9. På landsbasis vil tre av fire kommuner forsvinne, dersom NIVIs forslag skulle bli en realitet.
Ifølge NIVI-analysen kan de fire kommunene øverst i Setesdal slås sammen til én, det samme kan fem kommuner i Arendals-regionen, fem kommuner i Lindesnes-regionen, tre kommuner i Farsund-/Lyngdal-regionen og tre kommuner i Flekkefjord-regionen. Det får ordførerne i Bykle, Kvinesdal og Froland til å steile. Altfor store arealer og altfor lang vei til kommunehuset er kronargumentet. Vår egen ordfører er trolig heller ikke særlig begeistret for NIVIs forslag om å samle alle de syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet til én storkommune i Kristiansands-regionen. Arild Windsland har tidligere gitt klart uttrykk for at sammenslåing av Birkenes med en eller flere kommuner er et ikke-tema.
I forrige ukes utgave av BirkenesAvisa slo også lillesandskollega Arne Thomassen kategorisk fast at det ikke er aktuelt å slå sammen Lillesand med Birkenes, ettersom begge kommunene er robuste og i vekst. En sammenslåing med Kristiansand er definitivt uaktuelt, mener lillesandsordføreren, selv om Høyre har programfestet at de ønsker å fjerne fylkeskommunen og gjennomføre en kommunereform som skal gi større og mer robuste kommuner.
Ifølge Fædrelandsvennen mener Høyres førstekandidat i Vest-Agder, Ingunn Foss, at eventuelle kommunesammenslåinger bør skje frivillig. Kollega Svein Harberg i aust ser derimot for seg at kommunene i de ulike regionrådene, som Knutepunkt Sørlandet, slås sammen, og regner med at det må skje ved tvang. Da kommende statsminister (?) Erna Solberg gjestet Lillesand for noen uker siden fastholdt hun at Høyre om nødvendig vil bruke tvang for å få kommuner til å slå seg sammen, men det gjaldt ikke Lillesand og Birkenes, av samme årsak som over.
Det er liten tvil om at kommunene står overfor store oppgaver i åra framover, oppgaver som vil bli svært vanskelige, for ikke å si umulige, for de minste av dagens kommuner å løse på en tilfredsstillende måte. Enda verre blir det dersom Høyre gjør alvor av lovnaden om å fjerne fylkeskommunen og overføre en del av oppgavene til kommunene. Skal kommunene klare å rekruttere fagfolk, bygge opp og opprettholde gode fagmiljøer som sikrer gode og forsvarlige tjenestetilbud, forsvarlig saksbehandling og likebehandling, må det sammenslåinger til. Det hjelper ikke med kort vei til kommunehuset dersom veien dit ikke er kjørbar fordi kommunen verken har folk eller penger til å vedlikeholde den, for å si det sånn.
Det bør også finnes en grense for hvor mange interkommunale og regionale samarbeidsorganer som etableres før man tar skrittet fullt ut og visker ut en kommunegrense eller to. Det vet Høyre utmerket godt. Derfor har de fastsatt i valgprogrammet sitt at de vil starte gjennomføringen av ”en kommunereform som gir større og mer
robuste kommuner med sterke fagmiljøer”. Videre vil de ”legge ned fylkeskommunen og la kommuner som har en robust størrelse overta hovedtyngden av fylkeskommunens oppgaver innen utdanning, helse, kultur, samferdsel, næring og regional utvikling”. Tror Høyre dette er mulig for en kommune med 5000 innbyggere, som Birkenes? Neppe. Og hva må skje da? Det bør Høyre si rett ut.