Uansett problem, størrelse er ikke svaret, skal en tro min partikollega Linda Hye i Birkenes Arbeiderparti i diskusjonen om K5.
LESERBREV: Hun tar feil. Størrelse er ikke det eneste svaret, men større kommuner er en del av løsningen.
Hye spør i sitt innlegg om størrelse skal løse utfordringen med at befolkningen blir eldre, at de unge flytter, at grensene gir utfordringer, forekomsten av mange IKS, flere oppgaver og krav til kapasitet og kompetanse.
Hye hevder videre at tiår med studier viser liten eller ingen sammenheng mellom størrelse og økonomisk bærekraft eller kostnadseffektivitet. Det er feil.
Riktignok trekker Hye frem at det finnes én studie som viser at den danske reformen reduserte administrasjonskostnadene i de sammenslåtte kommunene. Vel, dette er godt dokumentert gjennom flere studier. Men fordi administrasjonsutgiftene bare står for 10 % av kommunenes utgifter, mener hun at det er lite å hente.
Lavere administrasjonsutgifter og mer penger til tjenester
Erfaringene fra 2000-tallets fire kommunesammenslåinger i Norge viser enda større gevinster i form av lavere administrasjonskostnader, enn hva som har vært tilfelle i Danmark. I Skjerstad og Tustna gikk eksempelvis rundt 19 % av de totale brutto til administrasjon, styring og fellesutgifter. Til sammenligning lå tilsvarende andel på 5-7 % i de to kommunene henholdsvis Skjerstad og Tustna slo seg sammen med, nemlig gamle Bodø og gamle Kristiansund.
Å spare penger er kanskje ikke hovedmålet med reformen, men reformen handler også om det. Vi ønsker å drive effektivt og få en mer bærekraftig kommuneøkonomi. Dette har også Birkenes et stort behov for.
Det som skiller kommuner fra andre aktører, er imidlertid at kommunene ikke skal spare penger for å sette dem på konto eller betale utbytte til staten. Kommunen skal redusere administrasjonskostnader for at dette skal komme innbyggerne til gode, gjennom eksempelvis bedre tjenester eller gjennom redusert eiendomsskatt.
Men reformen handler om mye mer enn det! Det handler om å styrke tjenestetilbudet og få sterkere og mindre sårbare fagmiljøer.
Bedre økonomi i nye Kristiansand
For å få dette til, er en robust økonomi en forutsetning. Økonomisk robusthet og bærekraft er mer enn bare lavere administrasjonsutgifter. Det handler om bedre økonomisk styring – som reformen førte til i Danmark. Det handler om å ha en fleksibilitet i den kommunale økonomien som gjør kommunen i stand til å gi et verdig liv til de innbyggerne som har størst behov for gode tjenester. Det handler om at eldrebølgen vil inntreffe på litt ulike tidspunkter i de ulike delene av den nye kommunen. Det betyr at kapasiteten i omsorgstjenestene kan utvikles gradvis og utnyttes bedre, slik at investeringskostnadene kan spres over flere år.
Det handler kort sagt om mer enn bare en billigere kommune.
Hye mener videre at sammenslåingen av to konkursbo, Lillesand og Birkenes, og et gjeldtynget Kristiansand ikke vil gi økonomisk robusthet eller bærekraft, men hun tar feil. Kristiansand er ikke en svært gjeldtynget kommune, faktum er at i blant K5-kommunene, er det bare Søgne som har lavere gjeld per innbygger enn Kristiansand. Selv dersom Kristiansand må betale hele momsregningen for Kilden alene, vil ikke dette endres vesentlig.
Og Birkenes bør kanskje være litt varsom med argumentene? Det er ingen tvil om at Birkenes, som nå er på Robek-listen, det som før het å bli satt under administrasjon, vil få en betydelig bedre økonomi som en del av nye Kristiansand.
Sterkere fagmiljøer
Men tilbake til forskningen. Erfaringene fra Danmark så vel som fra Norge, viser at kommunesammenslåingene har styrket den faglige bærekraften i kommunene. Kommunene har fått større og sterkere fagmiljøer, noe som har gitt dem bedre muligheter for å utvikle tjenestetilbudet i tiden fremover. I Danmark har dette også i noen tilfeller medvirket til nytenkning og økt kvalitet. Det er verdt å merke seg at det er særlig de mindre kommunene som har merket størst positiv endring i etterkant av sammenslåingene.
Mindre interkommunalt samarbeid
1.januar i år etablerte K5-kommunene et felles, interkommunalt barnevern, fordi kommunene innså at de hver for seg var for små til å drive et faglig forsvarlig barnevern. Dette er på langt nær det eneste interkommunale samarbeidet mellom K5-kommunene.
Nye Kristiansand vil fremdeles ha interkommunalt samarbeid med andre kommuner, men kommunen vil ikke ha behov for interkommunalt samarbeid for å levere barneverntjenester eller et godt helse- og omsorgstilbud til de mest krevende brukerne i kommunene. Sammenslåing vil bety mindre interkommunalt samarbeid, og det vil bety at brukere som er misfornøyde med tjenestene de mottar, kan klage til egne politikere. Det er mye vanskeligere når kommunen kjøper tjenestene fra en nabokommune.
Nei, Hye, størrelse er ikke svaret på alt. Men større kommuner kan faktisk redusere antall interkommunale samarbeid, gi større fagmiljøer, bidra til en bærekraftig kommuneøkonomi og gjør det enklere å drive planlegging innenfor en kommune som også er en hverdagsregion. Større kommuner er en del av løsningen.
Astrid Hilde
Ordfører i Søgne
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
