Med ordføreren i spissen for en Høyre-gruppe på fire og varaordføreren fra KrF på laget fikk Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall for forslaget om fire promille eiendomsskatt på hus og hytter.
Flertallsforslaget, som ble fremmet av Arbeiderpartiets Anders Christiansen på vegne av eget parti, Senterpartiet og utbryterne fra Høyre og KrF, innebærer også kutt på 8,1 millioner i driftsbudsjettet. Blant annet skal det kuttes åtte årsverk – fire på skole, to på helse, ett på teknisk og ett på landbruk – i tillegg til de syv som allerede ligger inne i rådmannens forslag. Det skal kuttes på vedlikehold, brøyting, strøm, kurs og bilgodtgjørelse, og kommunale avgifter skal økes med fem prosent i stedet for fire. Skolene på Herefoss og Engesland spares, men opprustingen av Birkeland skole skyves med ett år. Christiansen la ikke skjul på at budsjettet blir vanskelig å holde.
– Vi må ha stort fokus på budsjettdisiplin, skal vi ha en liten, liten sjanse til å klare dette, sa han og la inn krav om månedlig rapportering om den økonomiske situasjonen fra administrasjonens side.
– Ole Brumm
Ordfører Arild Windsland innledet budsjettdebatten med å slå fast at det har vært en usedvanlig vanskelig budsjettsesjon der politikerne har vært hardt presset.
– Noen av oss har gjort ting vi ikke ønsker, og jeg beklager det, men jeg føler jeg måtte gjøre dette som ordfører for å få et budsjett i havn, sa han med henvisning til bruddet med egen partigruppe. Deretter ga han ordet til sin egen gruppeleder Gunnar Høygilt som kvitterte med å karakterisere ordføreren som en Ole Brumm som sa ja takk til begge deler. Høygilt slo fast at Høyre er mot eiendomsskatt, av hensyn til den enkelte boligeier og ikke minst næringslivet. Han viste til at kommunen har finansinntekter tilsvarende finansutgiftene og presiserte at kommunens driftsutgifter må tilpasses de frie inntektene. Innføring av eiendomsskatt på boliger og annen næringseiendom løser ikke kommunens økonomiske utfordringer, hevdet Høyre-lederen.
– Selv med eiendomsskatt på syv promille klarer vi ikke å nedbetale gjeld, og da må vi finne andre løsninger. Her må rett og slett utgiftene ned før vi begynner å spytte inn mer penger, framholdt han. Høyres forslag var å kutte 15,6 millioner i driftsbudsjettet i tillegg til å legge en rekke tjenester ut på anbud. Med blikket rettet mot de mange tilhørerne bakerst i salen forsikret han at skolene på Engesland og Herefoss er sikret.
– Det fins ikke politisk vilje til å gjøre noe med skolene i inneværende periode, så den saken er død, fastslo han.
– Utopia
Av KrFs Trygve Raen ble Høyres forslag stemplet som totalt urealistisk.
– Høyre lever i Utopia, det gjør ikke Birkenes kommune, sa han og fortsatte med at de like gjerne kunne foreslått å kutte både 15, 30 og 50 millioner, når de først var i gang, like urealistisk var det.
– Trekker vi bort de 9,2 millionene som administrasjonen mener er helt urealistiske, så står vi tilbake med marginale kutt. Da er det Utopia, for det vil gi oss et underskudd, framholdt han. Raen hadde heller ikke mye til overs for fellesforslaget fra Ap, Sp, Høyre-gruppa og varaordføreren, som han også karakteriserte som lite realitetsorientert. I stedet foreslo han på vegne av partifellene Vemund Ruud og Signy Aas Andreassen og seg selv å innføre eiendomsskatt med fem promille og kutte lønnsveksten for de kommunale ansatte med to prosent, slik at veksten ble på 1,2 i stedet for 3,2 prosent, noe som vil gi cirka fire millioner i innsparing. Videre ville han kutte politikergodtgjørelsen med 25 prosent (mot 10 prosent i fellesforslaget). Dersom det ikke var mulig å kutte lønnsveksten for de kommuneansatte måtte det bli 7 promille eiendomsskatt.
– Dette er drastiske tiltak, men de andre forslagene som er kommet fram er ikke realistiske, fastslo KrF-representanten.
Svartedauen og 9. april 1940
For Fremskrittspartiets Odd Gunnar Tveit var det helt uaktuelt å gå inn for eiendomsskatt. Han karakteriserte det som en svart dag for birkenesingene, på linje med Svartedauen og invasjonsdagen for andre verdenskrig, dersom det ble innført eiendomsskatt på boliger i Birkenes kommune. Tveit holdt fram FrPs budsjettforslag – uten eiendomsskatt og med drøyt 18 millioner i driftskutt – som det beste, da det, ifølge ham selv, var det eneste som ville gi et budsjett i balanse. FrP-representanten mente at politikere som ikke hadde ryggrad til å kutte så mye at man unngikk eiendomsskatt burde trekke seg fra sine verv. Han beklaget overfor de kommuneansatte som ville miste jobbene sine, men alternativet – eiendomsskatt – var så mye verre, mente han. Tveit gikk så langt som å sidestille eiendomsskatt med NOKAS-ranet.
– Men NOKAS-ranerne ranet i alle fall ikke ungdom og minstepensjonister, tordnet han.
Støttet rådmannen
SVs Iren Sommerset konstaterte at partiet ikke hadde klart å bli enige med de andre partiene og varslet at hun ville gå inn for rådmannens forslag om 7 promille eiendomsskatt, men ønsket å bevare skolene på Herefoss og Engesland som i dag og beholde de tre siste kommunale barnehagene på kommunale hender.
– Birkenes skal være en god kommune for næring, men den skal jammen være en god kommune for innbyggerne også, sa hun med klar adresse til Høyre.
Dermed sto man igjen med fem ulike budsjettforslag. I henhold til Kommuneloven ble det votert over hvert av forslagene, og forslaget som fikk flertall ble vedtatt. Det ble som nevnt fellesforslaget som fikk 11 stemmer (4 fra Ap, 4 fra Høyre, 2 fra Sp og en fra KrF). Høyres forslag fikk fire stemmer, Raen/Ruud/Aas Andreassens fikk tre, FrPs to og SVs forslag en stemme.
