Tar grep om Telemarksvegen

MÅ TENKE STØRRE: – Målet er å øke trafikken på veien, få flere mennesker til å stoppe her, trekke kortet og legge igjen penger. Da må vi tenke større enn i dag, sier Arild Tveide.

– Skal vi være med på dette, kan vi like godt sitte i førersetet, sier Arild Tveide, den nye styrelederen i det interkommunale næringssamarbeidet som omfatter seks kommuner i tre fylker.

MÅ TENKE STØRRE: – Målet er å øke trafikken på veien, få flere mennesker til å stoppe her, trekke kortet og legge igjen penger. Da må vi tenke større enn i dag, sier Arild Tveide.

MÅ TENKE STØRRE: – Målet er å øke trafikken på veien, få flere mennesker til å stoppe her, trekke kortet og legge igjen penger. Da må vi tenke større enn i dag, sier Arild Tveide.


KOMMUNALT/NÆRING. 18 år er gått siden kommunene Kristiansand, Birkenes, Froland, Åmli, Nissedal og Kviteseid inngikk et samarbeid om å fremme den 180 kilometer lange riksveistrekningen som turist- og opplevelsesvei. Foruten en rasteplass utstyrt med tre ”telemarksstaver” og en infotavle sør for Søre Herefoss, har birkenesingene merket lite til samarbeidet. Nå må det skje noe, mener Arild Tveide.
– Vi har tatt noen strategiske grep i et forsøk på å få Telemarksveien fram i lyset igjen, sier Tveide, som ble valgt inn i styret for et drøyt år siden. Etter en workshop i mars i år ble han foreslått som ny styreleder.
– Da tok jeg en drøftingsrunde innad i kommunen. Resultatet var ”ja, men da tar vi styringa”, forteller han. Etter årsmøtet kom den formelle forespørselen, og kultur- og samfunnskoordinatoren takket ja.

Utdatert

Den nye styrelederen har allerede rukket å gjøre seg noen betraktninger. De er ikke udelt positive.
– Telemarksvegen er ingen merkevare i dag. Logo og hjemmeside er utgått på dato, fastslår Arild Tveide. Han er heller ikke veldig imponert over rasteplassene med de karakteristiske telemarksstavene og infotavlene, som ikke er oppdatert på en stund.
– Kanskje bør de endres, kanskje bør de rives? Vi får se. Nå må vi først kartlegge interessen blant de næringsdrivende, vi må tenke større enn vi har gjort, understreker styrelederen. Utover høsten skal det arrangeres dialogkafeer som ledd i et halvårig prosjekt der muligheter og interesse blant turistbedrifter og næringsdrivende langs veien skal loddes. Til å gjennomføre prosjektet skal det hyres inn profesjonell bistand.
– Dette er tung materie, og skal vi lykkes, trenger vi kunnskap utenfra, påpeker Tveide.

Mer trafikk gir mer penger

Konklusjonene skal foreligge i løpet av våren 2014, så blir det opp til årsmøtet å bestemme veien videre. Styrelederen er imidlertid klar på hva som er målsettingen.
– Det er å øke trafikken på veien, få flere mennesker til å stoppe her, trekke kortet og legge igjen penger.
Da må det tenkes større enn i dag.
– Kan vi tenke Holmenkollen i Oslo til Dyreparken gjennom Telemark og de indre bygder? Kan vi klare å lede turistene inn på den indre veien?, spør Arild Tveide. For å få til dét er det helt nødvendig å få fram engasjementet til de næringsdrivende, de som skal tjene penger på turistene. Og det skal la seg gjøre, tror han.
– Jeg har vært i kontakt med noen av de tyngre turistaktørene langs veien, og de er interessert i å diskutere samarbeid, framholder styrelederen.

Laksen glemt

Foruten kortfattet informasjon om at det finnes aktiviteter, kulturattraksjoner, kunst og håndverk, natur og dyreliv, fiske, telemarksstaver, overnatting og servering langs veien, inneholder Telemarksvegens hjemmeside en oversikt over de ulike kommunenes turistkontor, bilder og presentasjon av veien som sykkelrute. Under Birkenes er Mollestadeika, Torvstrøfabrikken og Teinefossen omtalt. Laksen er ikke nevnt med et ord.
Det holder ikke, mener Arild Tveide.
– Veien går jo langs elva. Skal vi i gang med et laksesenter her, trenger vi samarbeidspartnere som snakker positivt om oss. Vi må få fram de gode opplevelsene, fyrtårn, det er noe av målet, påpeker han.

Nytt EU-prosjekt?

Går det som den nybakte styrelederen håper kan Telemarksvegen også bli en del av et nytt EU-prosjekt som går på produktutvikling og vertskap. I et lignende prosjekt i Sverige – Ekomuseum Nedre Ætredalen – samarbeider 80 aktører med kultur, miljø og historie som fellesnevnere..
– Jeg håper på et grenseoverskridende samarbeid. En løfter ikke opp Telemarksvegen på en-to-tre. Her må vi tenke langsiktig. Det handler om å få fram engasjementet hos folk, få dem til å trekke i samme retning, poengterer Arild Tveide.

Telemarksvegen
• Betegnelse på interkommunalt næringssamarbeid mellom kommunene Kristiansand, Birkenes, Froland, Åmli, Nissedal og Kviteseid, og fylkeskommunene Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark.
• Etablert i 1995 for å fremme riksvei 41 som turist- og opplevelsesvei.
• Selve veistrekningen strekker seg ca 180 km fra Timeneskrysset i Kristiansand til Brunkeberg i Kviteseid.
• Hjemmesiden viser en oversikt over kulturattraksjoner, kunst og håndverk, natur og dyreliv, fiske, telemarksstaver, overnatting og servering, turistkontor, kart, bilder og sykkelrute. Se mer info på www.telemarksvegen.no