Torsdag kveld samles Kommunestyret for å vedta budsjettet for 2013 og økonomiplanen for de neste fire åra. Ifølge rådmannen må kommunen kutte driftsbudsjettet med minimum 20 millioner kroner de neste fire åra. 20 millioner på fire år er fem millioner i året. Og det er minimum.
Av de 5.3 millionene som må kuttes neste år, foreslås det at over halvparten tas på skole- og oppvekstområdet. Det betyr at drøyt to millioner eller minimum fem årsverk må kuttes i skolen, ettersom dette er det eneste av skolesjefens budsjettområder hvor det kan være mulig å spare en såpass stor sum. Spørsmålet er bare om det virkelig er mulig?
For selv om skolesjefen håper og tror han slipper å si opp folk, må det nødvendigvis bety færre lærere i birkenesskolen. Når en lærer går av med pensjon eller ut i permisjon og ikke blir erstatta, så blir det en lærer mindre, så enkelt er det. Og det lar seg ikke gjøre, for da driver vi uforsvarlig, sier rektorene og lokallagslederen i Utdanningsforbundet.
Det har rektorene sagt tidligere også, når det er foreslått kutt i skolebudsjettet. Forskjellen er at da har politikerne alltid funnet penger å putte tilbake i skolepotten i tolvte time. Det er lite som tyder på at det vil skje denne gangen. For nå er det alvor, nå kan ikke lenger budsjettet salderes med usikre finansinntekter og momsrefusjon, og politikerne vet det. Klarer de ikke å kutte i år, må de ta dobbelt så mye neste år. Og klarer de det ikke da, så havner kommunen temmelig sikkert på den frykta ROBEK-lista.
Det foreslåtte kuttet i skolesektoren har aktualisert spørsmålet rundt skolestrukturen i Birkenes. Det er liten tvil om at den er dyr i drift og at det vil være økonomisk lønnsomt å samle alle grunnskoleelevene på Birkeland. Rektorene og lokallagslederen i Utdanningsforbundet sier da også rett ut at dersom skolene må kutte mer enn fem årsverk til sammen neste år, så står Herefoss skole for fall. Vi skal like å se den lokalpolitikeren som tør foreslå det.
Men, med mindre politikerne bestemmer seg for å skjerme skolesektoren, vil spørsmålet om bevaring av skolene i Herefoss og på Engesland tvinge seg fram igjen, før eller siden. Det er grenser for hvor mye man kan kutte etter ostehøvelprinsippet der det ikke er noe å kutte. Skolesjefen vil vurdere både oppvektsenter på Engesland og sammenslåing av skolene på Birkeland dersom det kan gi de nødvendige innsparingene. Men vil det i så fall være nok til å redde resten av skolestrukturen?
Når Kommunestyret samles torsdag kveld står de overfor en todelt utfordring; 1. De må vedta et 2013-budsjett der det kuttes 5,3 millioner, og 2. De vet ikke nøyaktig hvor og hvordan kuttene vil ramme. For kuttene er såpass vagt definert at det er umulig å vite før de nødvendige utredningene og vurderingene er foretatt. Politikerne må altså vedta et budsjett de ikke vet konsekvensene av. Det er betenkelig.
Like fullt stiller vi et stort spørsmålstegn ved om skolesektoren bør pålegges en såpass stor andel av kuttene. Dersom vi skal stole på rektorene og de tillitsvalgte må politikerne å finne andre områder å stramme livreima, eventuelt øke inntektene. Da vil spørsmålet om eiendomsskatt tvinge seg fram, og det har hittil vært et ikke-tema i Høyre-kommunen Birkenes.
Uforsvarlig skoledrift, eiendomsskatt eller ROBEK? De må ta noen tøffe valg, politikerne våre, og de må ta dem torsdag kveld. For jo lenger tid det tar før de nødvendige kuttene realiseres, desto større må de nødvendigvis bli. Og klarer de det ikke, står Fylkesmannen klar til å overta.
