Ukas leder: Minner om forskjellsbehandling

Etter at et par hundre norske pappaer hadde søkt for sent og fått avslag på søknaden om pappapermisjon, tok NAV-direktøren selv affære i fjor sommer og sørget for at den uheldige praksisen med å informere kun mor og ikke far om søknadsfristen ble endret. Hun burde samtidig sørget for at samtlige av de forsmådde pappaene fikk omgjort sine avslagsvedtak.

I etterkant av omleggingen av informasjonsrutinene har noen pappaer fått sakene sine vurdert på nytt, andre ikke. En av dem som ikke har fått omgjort avslagsvedtaket er trebarnspappaen Andreas Emil Hansen på Birkeland. En som først fikk nei, deretter ja, er haugesunderen Bjørn Eikeland. Han fikk omgjort vedtaket og innvilget pappapermisjon etter å ha tatt saken opp med en politikervenn av seg.

Nå kan det selvsagt tenkes at de to sakene inneholder ulike momenter som gjør at de blir vurdert ulikt av NAVs jurister. Ettersom NAVs saksbehandlere holder kortene tett til brystet er det vanskelig å få detaljert informasjon om de konkrete sakene. Dermed blir eventuelle ulikheter vanskelige å oppdage. Inntrykket vi sitter igjen med er imidlertid at Andreas Emil Hansen på Birkeland er blitt like urettferdig behandlet av NAV-systemet som Bjørn Eikeland i Haugesund først ble. Bare Eikeland fikk vedtaket omgjort.

Vi synes det er rart at ikke samtlige av pappaene som utløste praksisendringen i NAV har fått saken sin behandlet på nytt med positivt utfall. Det faktum at de har fått barn, søkt om pappapermisjon og klaget på avslaget vitner om at de har et ønske og en vilje til å gjennomføre pappapermisjonen etter NAVs regler og barne- og familiedepartementets intensjoner. Det burde være grunn god nok til å gi dem pappapermisjonen de har krav på.

Vinglete

Stor etterspørsel og regjeringens krav om full barnehagedekning har skapt store utfordringer for barnehagemyndighetene i Birkenes, som de siste åra har lett med lys og lykte etter muligheter til å etablere midlertidige plasser inntil permanente barnehager er kommet på plass. Da Birkenes bygdemuseum lanserte planene om en ny barnehage med 32 plasser på Grasham, ble initiativet derfor tatt imot med åpne armer, og søknaden om å få de 32 plassene godkjent innvilget i en fei.

Nå har pipa fått en annen lyd. Birkenes kommune står overfor store budsjettkutt, og søkningen til barnehagene er ikke like stor som forventet. Dermed kan det i øyeblikket se ut som det ikke er like stort behov for de 32 kulturbarnehageplassene. Det er heller ikke rom for å støtte opprettelsen av en midlertidig avdeling for barna som venter på plass i nybygget, slik foreldrene er blitt forespeilet.

Vi kan forstå barnehageledelsen i kommunen, som har budsjettkniven på strupen. Er det noe de ikke trenger nå, så er det påplussinger på barnehagebudsjettet. Samtidig er det lett å forstå museumsstyret og foreldrene som opplever kommunen som upålitelig og vinglete. Vår forståelse går imidlertid først og fremst til barna som har fått en trygg havn og gode lekekamerater på museumstunet på Tveide, men som nå blir spredd for alle vinder. Det er de som rammes hardest, og det er trist.