Saken om utbygging av Herefossen illustrerer ganske tydelig at kvalitetskravene for beslutningsgrunnlag er ulike i Birkenes kommune og i Aust-Agder fylke. Utrustet med begrenset kompetanse innen vassdragsutbygging og miljøeffekter gikk administrasjonen ved årsskiftet god for at utbygging av fossen ikke vil få negative konsekvenser av betydning for allmennheten. Det var verken fylkeskommune eller fylkemann overbeviste om. Nå har NVE konkludert med at søknaden må konsesjonsbehandles. Vassdragsmyndigheten mener at det knyttes stor usikkerhet til utbyggingens eventuelle virkninger på viktige verneverdier i Tovdalsvassdraget, og at det derfor er behov for en grundigere konsekvensvurdering av tiltaket.
Nå kan vel neppe alle kommuner være utstyrt med spisskompetanse på alle områder. Men nettopp derfor er det underlig at styre og stell i Birkenes heller ikke ville anbefale en konsesjonsrunde, der effektene av utbyggingen blir grundigere vurdert og det gis muligheter for å sette noen vilkår. Og mulighet til å kontrollere om vilkårene oppfylles i ettertid. Det er nemlig dette en konsesjonsbehandling handler om, ikke om å stikke kjepper i hjulene for «den som vil få til noe». En skulle jo kanskje tro at alle årene med trøbbel for grunneiere i Hanefossmagasinet/Uldalsgreina ville overbevist om nytten av å ha et godt driftsreglement når et nytt kraftverk skal bygges, et reglement som også vil kunne revideres.
Om vi var grunneiere ovenfor Herefoss og var vitne til at laksen kom tilbake i fjorden og elva, ville vi neppe likt å se mesteparten av smoltproduksjonen bli slukt av en turbin, eller bli snytt for erstatning dersom et kraftverk fjerner mulighetene for laksefiske også her. Vi ville i hvert fall likt å bli tatt med på råd, ikke bli parkert ved hjelp av et notat som riktignok er godkjent av Nedre Tovdal Fiskelag (som ikke har noen medlemmer ovenfor Herefoss), men som er så faglig dårlig at Fylkesmannen velger å se bort fra det. Men ikke Birkenes kommune.
I tillegg snus spørsmålet om konsesjonsfritak i et vernet vassdrag fullstendig på hodet. Der Stortinget har bestemt at det kan åpnes for konsesjonsbehandling for kraftverk opp til 1 MW i vernede vassdrag, ble det argumentert for konsesjonsfritak fordi kraftverket kun var marginalt over «grensen hvor konsesjonsbehandlingen skal foretas», en tolkning som i beste fall må være en misforståelse. Det er derfor Fylkesmannen påpeker at det ble feil å gi konsesjonsfritak for et kraftverk fordi det var større enn tillatt grense. I klartekst betyr dette at et stort inngrep kan få vesentlig mindre grundig og forsvarlig behandling enn et lite inngrep, i følge samme fylkesmann.
Det er greit at Birkenes kommune støtter prosjekter med fornybar energi, i tråd med egen kommuneplan. Det kan godt være at utbyggingen er en av de mer skånsomme som planlegges i Birkenes. Men det er noe vi bør forsikre oss ekstra godt om, ikke gi klarsignal for uten å ta i bruk det grundige forarbeidet en konsesjonsbehandling innebærer. Såpass skylder vi vel de som kommer etter oss.
