I et leserinnlegg i denne ukas avis tar ordfører Arild Windsland opp igjen spørsmålet om lensmannskontoret på Birkeland skal få leve eller ikke. Ordføreren understreker at det å ha et lensmannskontor i bygda langt fra er noen symbolsak. Det handler selvsagt om bekjempelse av kriminalitet, men først og fremst handler det om forebygging.
”Det er dyrt å reparere, og når det er mennesker som faller utenfor, så snakker vi om store personlige tragedier. Det er kommunen som har hovedansvaret for det forebyggende arbeidet og som også må bære byrdene av det”, skriver ordføreren og peker på prosjekt ”Tidlig innsats” som et viktig ledd i det forebyggende arbeidet.
Men for å bli gode på tidlig innsats, trenger kommunen politiets hjelp. Og den hjelpen kan den ikke få av en patruljebil på gjennomreise. Den må komme fra de lokale politifolkene, de som kjenner kommunen og innbyggerne, de som vet hvilke ungdommer som sliter og hva de sliter med.
Den kontinuerlige nedbyggingen av tjenestetilbudet og bemanningen ved lensmannskontorene på Agder, gjør det stadig vanskeligere for lokale politifolk å prioritere forebyggende arbeid. Det har man allerede merket i Birkenes, hvor lensmannskontoret har vært en naturlig og svært viktig samarbeidspartner i SLT-samarbeidet (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak). Den siste tiden har Politiet måttet melde avbud til flere SLT-møter. Det er sterkt beklagelig og svært alarmerende.
”Det kan kanskje virke som mas og fokus på en tapt sak”, skriver ordføreren når han nå blåser nytt liv i kampen for å beholde lensmannskontoret på Birkeland. Vi vil snarere si tvert imot. For etter 22. julikommisjonens slakt av politiberedskapen her i landet må det nødvendigvis skje endringer i organiseringen og ressursbruken i Politiet.
Endringene bør ikke bare handle om terrorberedskap i de største byene, men også om hvordan hele politietaten er organisert og hvordan ressursene benyttes for å skape en tryggest mulig hverdag for deg og meg og ikke minst barna våre.
Det handler kort og godt om hva slags politi vi skal ha. Pinlig enkelt og litt satt på spissen: Skal vi ha et politi der stadig flere operative mannskaper og økonomiske ressurser sluses inn i administrative oppgaver, eller skal vi ha et politi der den operative tjenesten – det synlige og tilstedeværende politiet – prioriteres?
Vi håper den kommende gjennomgangen av Politietaten konkluderer med det siste. Etter vårt syn betyr det i så fall at politimesteren på Agders omstruktureringsplan, der 11 av 13 lokale lensmannskontor foreslås nedlagt, må skrinlegges.
