Privatpersoner og næringsdrivende i utkantområdene i Birkenes og Agder for øvrig fortviler over å ha mistet tilgangen på internett etter at avtalen mellom teleoperatøren TDC/TelAG og Det Digitale Agder (DDA) gikk ut 1. mars. DDA er en sammenslutning mellom de to fylkeskommunene og de 30 kommunene på Agder. På oppdrag fra DDA har TDC/TelAg stått for utbygging og drift av internettilbudet til privatpersoner og bedrifter over hele Agder fra 2007 og fram til avtalen ble sagt opp.
Parallelt har fylkeskommunene og kommunene gjennom DDA inngått en avtale med Telenor om utbygging av nye basestasjoner som skal gi 99 prosents mobildekning innen mars 2015. De som får dekning vil også kunne få mobilt bredbånd, men noen vil måtte skaffe seg satelittbredbånd for å få internettilgang. Problemet er bare at ingen kan svare på nøyaktig når de nye basestasjonene skal være på plass og i drift og hvilke husstander som faller utenfor dekningsområdet. Dessuten er verken mobilt bredbånd eller satelittbredbånd noe fullgodt alternativ til vanlig kabelbasert bredbånd for kunder som er avhengig av høy hastighet og store mengder datatrafikk.
Det forundrer oss at avtalen med TDC/TelAG ikke ble videreført inntil Telenor var ferdig med å bygge ut basestasjonene. Det vitner om dårlig koordinering. Forutsatte DDA at Telenor ville være ferdig med utbyggingen av basestasjoner til 1. mars, eller har det rett og slett med økonomi å gjøre? Tapet av internettilgang har uansett satt sinnene i kok på heiene. Odd Arild Svaland, som driver gjestegård på Beisland, kaller det skandaløst. På Rosseland vil beboerne prøve å få til et møte med kommunen for å se hva som kan gjøres, ettersom både skoleelever og næringsdrivende er helt avhengige av internett.
Saken reiser noen prinsipielle spørsmål: Bør det være et offentlig ansvar å sikre innbyggerne tilgang til høyhastighets internett? Og hvem skal i så fall betale? Slik det er i dag har Telenor som eier av telefonnettet plikt til å levere telefonsamband til boliger og bedrifter. Plikten gjelder imidlertid ikke for andre produkter, som eksempelvis bredbånd. Ingen har derfor krav på å få lagt bredbånd til boligen eller arbeidsplassen sin. Og Telenor, i likhet med andre operatører, bygger ut kun der det gir penger i kassa.
I Songdalen, Hægebostad og Sirdal tar kommunen kostnadene ved videre drift av de gamle sentralene for å sikre innbyggerne fortsatt tilgang på internett slik de er blitt vant til gjennom DDA. I Marnardal skal det avgjøres politisk om kommunen skal bruke penger på å sikre innbyggerne bredbånd. I Birkenes, derimot, ser man ikke på dette som en av kommunens kjerneoppgaver. Det er statens ansvar å sikre innbyggerne tjenestene de har krav på, heter det der i gården.
Dermed står vi igjen med en følelse av at innbyggerne i utkantstrøkene havner i et digitalt vakuum. Elever i grunnskolen pålegges å gjøre lekser via nettbaserte program, stadig flere offentlige tjenester administreres elektronisk, og næringsdrivende forventes å legge til rette for rask nettforbindelse. Det forventes at man kjører Mercedes, men noen får bare tilgang til en Lada. Den blåblå regjeringen har lovet høyhastighets bredbånd til alle i hele landet. Ifølge ekspertene vil det koste minst ti milliarder kroner. Kostnadene skal dekkes av avkastningen av et infrastrukturfond som skal bygges opp over fem år. Det kan derfor ta tid før Mercedesen kommer på plass på birkenesheiene.
