Kristian K. Skordal fremsnakket noen av de som anses å bli minst hørt av politikere og administrasjon i denne ukens kommunestyremøte. I en interpellasjon, stilte SV-politikeren spørsmål om en brå og høy økning i husleien på 30 prosent for de med kommunale boliger.
Svarene fra kommunen, lest opp av ordførere Arild Windsland (H), beroliget ikke Skordal. – Vi må fremsnakke kommunen mer, sa tidligere ordfører Gyro Heia (Sp) i sin sluttkommentar.
(Arkivfoto)
Interpellasjonen fra Kristian K. Skordal:
– I Fellesrådets møte den 20. mars behandlet rådet sakene 012/25 og 013/25, angående henholdsvis økningene i husleieprisene for kommunale trygde- og omsorgsboliger og endringene i leiekontraktene til beboerne på Digerhaug. Fellesrådet ba ordfører om å få sakene behandlet av kommunestyret før de nye prisene skulle tre i kraft 1. juni. Ingen av sakene står imidlertid på sakslistene til hverken kommunestyret eller andre utvalg i skrivende stund. Fellesrådet representerer innbyggere i kommunen som av forskjellige årsaker ikke har samme mulighet til å gi tilbakemeldinger eller klage til kommunen når de blir urettferdig behandlet. Det er derfor viktig at saker fra Fellesrådet blir tatt på alvor og fulgt opp av kommunen, spesielt når Fellesrådet på eget initiativ tar opp saker. I tilknytning til sakene nevnt ovenfor, ønsker vi svar på følgende spørsmål:
– Hvordan har Fellesrådets vedtak i de to nevnte sakene blitt fulgt opp av kommunen?
– Hvilke tiltak har kommunen eventuelt gjennomført som en konsekvens av Fellesrådets vedtak?
Svar på de to første spørsmålene samlet:
– Kommunen har regulert husleien i tråd med Husleieloven til gjengs leie. Strøm og husleie har blitt atskilt der det har vært naturlig. Det har vært negative tilbakemeldinger på dette fra et par beboere på Digerhaug. Innspillene har gått på at de ønsker strøm inkludert i husleien og at summen ble høy. Innspillene knyttet til strøm er tatt til følge og det vil bli sendt ut nytt varsel nå, om ny husleie om 6 måneder. Da vil strøm inkluderes i husleien. Det vil fortsatt være gjengs leie. Smedens kjerr 70 har tilsvarende type boliger. Det er et nyere bygg, men mindre areal. Her er strøm inkludert i husleien. Husleien i 2025 er kr. 10.260 per måned. Dette vil også bli husleien på Digerhaug.
– Den generelle husleieøkningen har medført enkelte henvendelser fra beboere i kommunale boliger, men det oppleves at det stort sett er aksept for den økningen kommunen har gjort. Dersom beboere i de kommunale boligene hadde fått bolig i det private markedet, ville prisene minst vært tilsvarende det som betales i kommunale boliger, sannsynligvis høyere.
– Hvordan forsvarer kommunen en økning i husleiepriser på opptil 30 % i kommunale boliger, spesielt i forhold til kommunens ansvar i henhold til boligsosialloven?
Svar:
– Boligene skal sammenlignes med markedspris for området. I virkeligheten er husleiene lavere enn den burde vært ut ifra markedspris. De fleste omsorgsboliger koster langt mer å bygge enn en standard bolig. Det er ikke tatt høyde for at det skal betales ekstra for spesialtilpasningene i boligene.
– Boligsosialloven har bl.a. som formål å bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal få bistand til å skaffe seg og beholde en egnet bolig. Det kommunale ansvaret er å sikre innbyggerne tilgang til bolig når dette er nødvendig av velferdsmessige grunner. Dette trenger ikke være kommunalt eide boliger, det kan også være boliger i det private markedet. Kommunens ansvar er å bistå de som ikke selv kan skaffe seg en bolig. Det er ikke en kommunal oppgave å gi støtte til husleie. Her kommer bostøtteordning i regi av Husbanken i samarbeid med NAV-kommune, inn.
– Skal personer som blir tildelt en kommunal bolig i Birkenes måtte forvente å søke om ekstra bostøtte fra NAV for å kunne bo i kommunen?
Svar:
– Det forventes at disse søker bostøtte hos Husbanken dersom de har høye bokostnader i forhold til inntekt. Husbanken behandler søknadene, men samarbeider med NAV-kommune. Det er denne bostøtteordningen som er den offentlige støtteordningen til bokostnader. Ordningen administreres av Husbanken i samarbeid med NAV-kommune. Dette er en ordning som kan søkes av personer som både eier og leier bolig. Det er ikke en kommunal tjeneste å gi støtte til husleie, det er bostøtteordningen gjennom Husbanken som skal ivareta dette.
– Hvordan blir gjengs leie regnet ut i kommunen? Hvilken metodologi brukes og hvor kommer tallmaterialet fra?
Svar:
– Det sammenlignes med andre boliger som leies ut i nærområdet. Gjengs leie er gjennomsnittlig leie.
– Er det riktig å bruke gjengs leie basert på leiepriser fra det private leiemarkedet til å beregne pris på kommunalt eide trygde- og omsorgsboliger, med tanke på forskjellene i boligtype og brukergruppe?
Svar:
– Ja, det skal ikke forfordeles eller være forskjellsbehandling av innbyggerne. Det er ikke lovpålagt for kommunene å stille med boliger, men det er et tilbud. Å gi bistand til å skaffe seg egnet bolig er lovpålagt. Justering av leiepriser kan gjøres på to måter; årlig justering i henhold til konsumprisindeksen. Etter 2,5 år, justert til gjengs leie (initiativ til dette kan komme fra både leietaker og utleier).
Resten av interpellasjon fra Skordal handlet om involvering av beboerne på Digerhaug:
– Formannskapet har i skrivende stund oppe sak 050/25, «Bærekraftig økonomisk styring – Digerhaug» til behandling. I denne saken foreslås reduksjon i bemanningen på Digerhaug, noe som, ifølge kommunens egen risikovurdering, vil gi store konsekvenser for beboerne – beboerne har imidlertid ikke blitt gitt noen mulighet til å gi innspill, og Fellesrådet har heller ikke blitt bedt om å uttale seg om saken.
– Skal beboerne på Digerhaug få en mulighet til å uttale seg i denne saken før et eventuelt vedtak settes i verk?
Svar:
– Det er kommunens vurdering at selv om bemanningen reduseres med 0,6 årsverk på Digerhaug, leverer kommunen tjenester innenfor Helse- og omsorgstjenesteloven og vedtakene som beboerne har om tjenester blir også fulgt opp. Kommunen har altså gitt tjenester utover vedtak, og nå tas dette ned. Dersom beboerne mener at de ikke får de tjenestene de har rett på ut fra deres behov, har de klageadgang.
– Utover dette vil ikke hver og en beboer gis mulighet for å uttale seg.
– Hvordan sikrer kommunen beboerne på Digerhaug sin rett til å uttale seg i saker som angår dem direkte?
– Fellesrådet (råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse) burde fått saken til behandling. Rådet har mulighet for å ta opp egne saker og plukke opp saker fra andre utvalg og behandle disse. Det er likevel beklagelig at denne saken ikke ble satt på sakslista til Fellesrådet. Fellesrådet er den instansen som uttaler seg på brukernes vegne.
Skordal, som selv sitter i Fellesrådet, takket for svarene. Men han syntes ikke å være særlig imponert.
– Litt av poenget med denne her interpellasjonen er jo, at vi har ikke følt oss hørt når vi har behandlet disse sakene.
– Det er viktig, som når vi tar opp sakene på eget initiativ om husleieprisene. Bekymringene fra Fellesrådet kommer fra innbyggere som gjerne lever på pensjon og uføretrygd, som lurer på hvordan de skal få hverdagen til å gå opp, med de nye leieprisene.
– De føler en maktesløshet i møte med kommunen. Når heller ikke Fellesrådet har fått noen respons når de har tatt opp saken, så kjenner i hvert fall jeg på en viss frustrasjon.
– I tillegg, som når en sak som nedbemanningen på Digerhaug kommer til formannskapet, uten at Fellesrådet og beboerne har fått rett til å uttale seg først, så bidrar dette til frustrasjonen.
Ronny Thomassen (Ap) sa dette:
– Det er godt noen tar opp de svakes sak. Jeg synes det er alvorlig at Fellesrådet ikke har fått uttale seg i disse sakene. Jeg håper dette ikke skjer igjen.
Varaordfører Ruth Kylland Martinsen (KrF) støttet Skordal.
– Jeg vil takke SV-politikeren for engasjementet, og for å løfte spørsmålet om brukermedvirkning. Hun savnet det samme i saken om kuttet som er vedtatt gjennomført i fysioterapitilbudet, men ble klubba av ordføreren da hun begynte å snakke om den saken, og gjerne ville ta den opp på nytt.
Gyro Heia (Sp) var ikke i enig i alt som kom frem i Skordals interpellasjon.
– Jeg har lyst til å zoome ut. Jeg har respekt for enkeltindividet, men vi skal ha budsjett til å gå i balanse.
– Vi hadde sak om gjengs leie og har vedtatt det. Slik interpellasjonen blir fremstilt så føler jeg at vi mangler det store bildet. Jeg tror ikke det er bedre i andre kommuner. Vi må ta større ansvar.
– Vi må ha forståelse for de som sitter i situasjonen, men også kommunen. Det er ingen kommunal oppgave å drive med kommunale boliger, sa Heia.
– Vi må fremsnakke kommunen mer, la hun blant annet til.
