For å stemme i en sak må vi folkevalgte være habile. Det kan være en vanskelig balansegang og til mindre kommunen er, jo vanskeligere blir det.
Loven setter noen klare grenser for når man er inhabil til å behandle en sak. Nær familie, økonomiske interesser og styreverv i organisasjoner som blir en part i saken. Da er saken klar og tvil settes til side. Langt mer krevende er lovens punkt om «særlige forhold».
Da skal kjennskap og vennskap vurderes. Nært vennskap gjør folkevalgte i utgangspunktet til inhabile. Så blir det en vurdering hvor nært det er. Er det en prat over hekken eller medlemskap i samme forening? Er man da nære venner? Eller må det være noe mer? Som å reise på ferie sammen og bli invitert til datterens bryllup? Dette blir et skjønn og mye ansvar ligger på den enkelte å føle på hvor grensen skal gå. Så er det til slutt det organet som skal behandle saken som avgjør habiliteten.
Noen saker er krevende. Da er det kanskje fristende for noen å benytte inhabilitet for å slippe å ta standpunkt. Det er ikke lov. Det skal være klare og avgjørende grunner for en folkevalgt å bli erklært inhabil. På sammen måte plikter representanter å være åpen om sitt forhold til parter i saken. Dette for at det ikke skal skapes tvil i etterkant om vedtaket er lovlig fattet.
Det er heller ikke lov å drive politikk på habilitet. Det kan oppstå når noen ønsker at andre skal ta plass for å stemme i krevende og avgjørende saker. Vi blir til tider utfordret av parter i saker som mener at enkelte representanter ikke har gitt tilbakemelding på «særlige forhold». Det gis en mulighet for representanter å be om at andres habilitet blir vurdert. Det er en praksis som er uheldig og utfordrer demokratiets prinsipper om de folkevalgtes rett til å stemme.
Selv om loven er tydelig på når en representant blir inhabil, er det også sider ved den som er både underlig og uklar. I et kommunestyre kan representanter som er ansatte i kommunen behandle saker og budsjetter som påvirker direkte deres arbeidsdag, men blir du styremedlem i et interkommunalt selskap da er du inhabil. En ansettelse i en bedrift som har en sak til behandling gjør ikke representanten inhabil, selv om avgjørelsen kan ha en stor betydning for bedriftens lønnsomhet og påvirke lønnsutviklingen. Da er det igjen de «særlige forhold» som må gjelde.
Selv om Birkenes ikke er en veldig liten kommune, så har vi nok de utfordringene som små samfunn har i forhold til habilitet. Lag og foreninger har tette bånd og næringslivet er oversiktlig. Samtidig er det fra disse miljøer vi henter kandidater til valglister, som helt naturlig er. Da er det åpenhet fra den enkelte representant som blir avgjørende når saker skal behandles.
Rådgivning er blitt en stor næring i Norge. Noen vil kalle dem lobbyister, skjønt det er en mer negativ betegnelse. De påvirker også i stor grad når viktige beslutninger skal taes. Mang en lokalpolitiker er blitt fristet med flotte turer og høye smørbrød. Selv om det er uforpliktende, må man som folkevalgt være oppmerksom på at nettopp den turen kan bli avgjørende når habiliteten skal vurderes.
Vi har et trygt og godt styresett i vårt land og jeg mener vi er oppriktige når vi ber om å få vurdert habilitet. Det er allikevel en viktig del å anvende det med respekt og fornuft. Vi må ikke misbruke den, hverken til å urettmessig bli i saken eller bli skviset ut av ytre påvirkninger.
Arild Windsland
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
