Studiekamerater fra Aabel og Herefoss anno 1771

Kan notater i en gammel bok fortelle noe om de første studentene fra våre bygder?

Navn og notater som er skriblet ned i gamle bøker, kan være interessante spor til historien om mennesker som eide bøkene. Slike funn har sjelden stor verdi, men kan likevel være moro å finne ut av. Mens jeg jobbet med historien om presten Ole Jensen Aabel (1757-1852), gjorde jeg flere nettsøk med Aabels navn. Da dukket det opp et treff på en gammel bok i slitt skinnbind, som hadde skriblerier av en eller annen Aabel. Et bilde av skriften i boka minnet om Aabels håndskrift fra kirkebøkene. Og når Ole Aabels egen signatur også sto i boka, var det ingen tvil om at den en gang hadde stått i hans bokhylle.

Hva slags bok var dette som Aabel hadde eid? Det var en utgave av et langt dikt om Kain og Abel, oversatt til dansk og trykt i København i 1767. Tittelen er «Abels Død». På tittelbladet står det med Ole Aabels håndskrift: «H. A. Aabel. Erindring af hendes Fader. d. 7. Octobr. 1822.» Det viser at Ole Aabel ga boka i gave til datteren Helene Andrea Aabel. Hun var oppkalt etter Oles mor, som han vokste opp hos hjemme i Birkenes. Et annet sted i boka står signaturen «Ole Aabel».

Aabel og medstudenten Børresen

Ole Aabel var den første fra Birkenes som tok høyere utdanning. Han studerte samtidig med Tellef Børresen fra Herefoss, som også var den første fra sin bygd som tok utdanning.

I store trekk levde de ganske like liv. Ole Aabel vokste opp i en rik bondefamilie på gården Aabel. Faren Jens drev gjestgiveri, og i tillegg tjente han store summer på å låne ut penger. Dette var før bankenes tid. Gjestgiveriet på Aabel var flott utstyrt, og dørene fra gjestgiveriet skal være bevart som ytterdører på setehuset på Grasham. Jens eide også et hus på Lund i Kristiansand.

Ole begynte skolegangen på omgangsskolen og må ha gjort det godt, for foreldrene sendte ham til Kristiansand katedralskole i 1771. Derfra gikk turen videre til universitetet i København.

I noen år var han hjemme i Norge og jobbet som huslærer på Oddernes prestegård, men i 1783 tok han sine eksamener og året etter ble han viet til prest. Det skjedde i Kristiansand domkirke. Etter en periode som kapellan i Hommedal prestegjeld (som Herefoss kirke også hørte inn under) ble han sogneprest på Vestlandet. I Aurland satt han i presteembetet i nesten 40 år. Han pensjonerte seg først da han var 82 år, og døde som 95-åring. Han er stamfar til Per Aabel, Margrethe Munthe og flere andre kjente nordmenn.

Tellef Børresen vokste også opp med en velstående far, på Nordgården i Herefoss. Der hadde han fornemme embetsmenn som naboer. Som gutt gikk han på omgangsskolen i bygda. Etter en odelskonflikt flyttet familien til Kristiansand, og Tellef begynte på katedralskolen. Han kom seg videre til universitetet, men brukte lang tid på å fullføre studiet. Selv skrev han at dette skyldtes sykdom og «forskellige slags Arbejde» som han måtte ta ved siden av lesingen, for å klare seg økonomisk.

I 1788 ble Børresen omsider viet til prest i Danmark, og han endte som sogneprest på den danske øya Orø. Her stiftet han familie og ble sittende i embetet til han døde, 81 år gammel.

To skolekamerater?

Aabel og Børresen møtte hverandre i 1771, da begynte de på Kristiansand katedralskole nesten samtidig. Skolebygget fra den tida (også kalt latinskolen) står ennå, men det var bare én etasje høyt den gangen. De to bondeguttene kom til en dårlig utstyrt og forfallen skole. Om guttenes skolearbeid vet vi ikke annet enn at de klarte seg bra. Latin og gresk var hovedfagene. Den gangen var det evnene, ikke alderen, som avgjorde når elevene ble flyttet oppover i klassene. Børresen var litt eldre enn Aabel og ble flyttet oppover raskere. Men det ser ut til at de var de eneste bondeguttene på hele skolen. De hadde mye til felles, så det kan tenkes at de fikk et slags kameratskap. At de kjente hverandre godt, er i alle fall sikkert.

De to reiste også til universitetet i København på samme tid. Men mens Aabel midlertidig dro hjem til Norge for å jobbe som huslærer, ble Børresen tydeligvis igjen i København. Han ble værende i Danmark livet ut, og kom ikke tilbake til gamlelandet og Herefoss.

Og dette bringer oss tilbake til boka «Abels død». På tittelbladet er det en signatur som har blitt stygt strøket over med tykk strek. Og det ser virkelig ut som at det overstrøkne navnet er «Tellef Børresen». Sammenliknet med Børresens håndskrift i danske kirkebøker, virker det likt. Boka har altså tilhørt Børresen også. Både den første studenten fra Herefoss og den første fra Birkenes!

Når begges navn står i samme bok, bør det være en eller annen forbindelse. Dessverre har ingen av dem skrevet hvor eller når de skaffet seg boka. Hvis Aabel for eksempel hadde notert noe sånt som «Denne bok fikk jeg av min gode venn …» ville alt vært klart. Men det har han ikke. Isteden blir det mest gjetninger. Det er mest sannsynlig at Børresen har eid boka først, og så gitt (eller solgt) den til Aabel, en eller annen gang før de to medstudentene skilte lag ca. 1780-83. Det er jo også mulig at noen andre eide boka i mellomtida.

Videre må Aabel ha hatt med seg boka til Vestlandet. Først til Jostedalen, og så ble den med på flyttelasset til Aurland. Boka har sikkert stått i hylla mens Aabel var vertskap for biskopen Johan Nordahl Brun, maleren Johannes Flintoe og flere andre av datidas «kjendiser» som kom innom Aurland. Når han i 1822 gir boka videre til datteren som en «erindring», taler det også for at dette er en bok han har eid lenge.

Det er fortsatt flere mysterier ved denne boka som man aldri vil komme til bunns i. Er det Aabel som har strøket over medstudenten Børresens navn? Eller er det han som har lest så mye i boka at den er blitt slitt? Og bakerst i boka har noen skrevet et dikt som hyller Danmarks konge, måtte han regjere lenge. Håndskriften her tilhører nok verken Aabel eller Børresen. Man kan gjette på at kongen i diktet er den unge Christian VII, som kom på tronen ett år før boka ble trykt. Men en eller annen luring har seinere strøket ut ordet «Danmark» i diktet, og erstattet det med «Norge»! Sikkert er det i alle fall at boka er kommet til Norge, og kanskje hadde Aabel boka i skipsbagasjen sin på vei hjem fra København.

 

Av Øyvind K. Rislå

 

Kilder:

Johannes Agerbo og Åsmund Knutson: Tellef Børresen. Bondegutten fra Herefoss som ble prest i Danmark. I Birkenes Historielag årsskrift 12, 1993.

Johan Tveite: Birkenes I. Gard og grend. 1969.

Johan Tveite: Birkenes II. Ætt og odel. 1969.

Kjeld Helland-Hansen: Elevprotokoll for Kristiansands Katedralskole 1756-1860. 1952.