Birkenes kommunestyre behandler i møte 6. februar aktuelle problemstillinger fra KS, (Kommunens Sentralforbund). En av hovedproblemstillingene er gapet mellom hva som blir forventet og lovregulert at kommunene skal gjøre, og hva som er mulig å få til med kommunenes nåværende økonomiske situasjon.
«Over tre av fire kommuner oppgir at de styrer mot et merforbruk i budsjettet for 2024» skriver KS i sin henvendelse til kommunene. Disse kommunene har i 2024 brukt mer penger enn de har. «Noe av bakgrunnen for den krevende situasjonen er at kommuner og fylkeskommuner må betale mer for varer og tjenester, samtidig som de må bruke mer av inntektene på å betale renter.
Også tjenestene kommuner og fylkeskommuner leverer blir stadig mer kostbare. Stadig flere har behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Det er økt behov for tilrettelegging for enkeltindivider i barnehager og skoler.»
Som kommune kan vi legge til at stadig flere tjenester som tidligere ble utført på fylkesnivå over flere år er overført til kommunene å ta seg av. Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret skal be KS om å fortsette arbeidet inn mot sentrale myndigheter for statlig fullfinansiering av nye tiltak som blir pålagt kommunene.
Videre kan stadig økende krav om rapportering ta mye arbeidstimer for kommunens ansatte, og dermed koste kommunen dyrt. KS blir bedt om å jobbe for å redusere kravene om rapportering. Dette er viktige tilbakemeldinger fra kommunen.
Samtidig legger ikke KS skjul på at kommunene nå må tilpasse seg for å håndtere forventningsgapet; «Kommuneøkonomien er nå under betydelig press. Kommunesektoren er innstilt på å omstille, effektivisere og samarbeide for å bruke knappe ressurser best mulig.»
KS gir slik jeg ser det et godt bilde av situasjonen også i Birkenes, der kommunen endte opp med et betydelig økonomisk underskudd for 2024. Det jobbes nå aktivt med å få på plass «Prosjekt bærekraftig økonomisk styring» for å omstille, effektivisere og samarbeide med mål om å bruke kommunens knappe ressurser best mulig. Kommunens administrasjon har virkelig tatt tak i arbeidet med krevende omstilling, som skal utføres samtidig med at nødvendig daglig drift går sin gang. De fortjener all mulig skryt og støtte i arbeidet. Politikerne har gjort viktige vedtak for at snuoperasjonen skal settes i gang. Også politikerne fortjener skryt for arbeidet og samarbeidet som er gjort. Innbyggere og ansatte er bedt om innspill og tips via ordførers postkasse inn i arbeidet for bærekraftig økonomisk styring. Vi har allerede fått innspill som vi setter stor pris på, og vi ser frem til flere som kommer.
Det er nå arbeidet begynner, og etablering av det gode samarbeid om felles mål gir basis for optimisme.
For meg har det midt inn i dette arbeidet vært interessant og optimistisk med resonnement i Martin Bache Hansen sin bok «Landet som ble for rikt». Her presenteres tanker om at arbeidsinntekt trenger å beskattes mindre for å gi bedre intensiv til å arbeide og slik påvirke til mindre utenforskap fra arbeidsliv og skole. Tanken er videre at innbyggere og næringsliv i Norge nå vil være tjent med en mer forsiktig bruk av midler og dermed mindre involvering og styring fra det offentliges side. Her skal nevnes at det neppe er kommunene som står for den virkelig store bruken av fellesskapets midler. Samtidig kan det kanskje også på kommuneplan være positive sider ved at man ikke anser seg å ha økonomi til å være investorer i tidvis svære prosjekter som ikke er knyttet til en kommunes lovpålagte tjenester.
I arbeidet vi går inn i for en bærekraftig økonomisk styring vil det være viktig å i størst mulig grad vende tilbake til nettopp det offentliges kjerneoppgaver. Kost-nytte analyser over kommunal drift som er utenfor det lovpålagte blir vesentlige. Vi har samtidig kommunal drift som ikke snevert kan sees som lovpålagt, men som kan vurderes å gi så stor nytteverdi for lovpålagte oppgaver at kommunen bør fortsette driften. I tillegg blir det vesentlig med en gjennomgang av organisering og mulig omstilling av kommunens kjerneoppgaver for effektiv bruk av de kommunale midlene.
Kommunes dyktige ansatte skal på alle måter sikres og behandles lovmessig korrekt. Det er innført ansettelsesstopp i kommunen, og vi har tro på at nedbemanning som blir nødvendig for å oppnå økonomisk balanse skal kunne skje via naturlig avgang.
Så blir det spennende tider vi går inn i. Dette er tider der samarbeid fra de som innehar de ulike roller om det felles mål blir grunnleggende viktig for et best mulig resultat. Vi må som kommune komme til rette med gapet som er mellom det som er forventet av kommunen, og det som ut fra nåværende økonomi er mulig. Det er dette som har fått navnet «Prosjekt bærekraftig økonomisk styring».
Ruth Kylland Martinsen
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
