Tiden når nytt liv kommer til, merkes i naturen, hos dyrene og hos oss mennesker. Lemminga i år er noe seinere enn ellers, men like vakkert for den som får oppleve det på nært hold. På Øvre Engesland, på gården «Der Nord», bor Trude Engesland og familien på fem. De er midt i en spennende tid, der gården nå yrer av nytt liv – og forventninger både hos to- og firbeinte.
BA har tatt turen helt nordvest i bygda for å oppleve et av «vårens vakreste eventyr», når drektige søyer skaper nytt liv til seg og sine forpaktere.
«Alarmen» gikk forrige søndag, da Trude ringte som avtalt til oss. Det andre lammet var på vei. Med kun få minutters kjøring til Øvre Engesland, så skulle man tro man rakk fødselen. Men neida, lammet hadde dårlig tid, og sto allerede på fire da vi nådde frem i det mørket var i ferd med å legge seg som et slør ute.
Stolt tok «mor» godt vare på sine nyfødte, mens Trude og sønnen Aslak fortalte om fødsler uten komplikasjoner. Den utrykkende journalisten var litt snurt for ikke å oppleve hele fødselen, men det skulle fort snu.
TREDJE LAM PÅ VEI. Her er vi med da det tredje lammet er på vei. Under fødselen var søya veldig rolig, og gjorde rent lam nummer to, som om «ingenting» hendte.
Plutselig merker Trude at noe er på gang, med søya som tidligere år har født tre velskapte lam. Plutselig ser vi det åpner seg bak, og «en trippel glede» er snart en realitet. Med den største ro, står moren oppreist og gjør reint lam nummer to, mens hun igjen føder og Aslak tar imot nummer tre.
Da går det fort. Aslak rister litt i det livløse lammet, holder tommelen inn i munnen for å få luft til den nyfødte. Plutselig er det liv!
TAR ALLE FORHÅNDSREGLER. Med kyndige hender hjelper Trude til i dyrets første sekunder. Med en slange suger hun her ut slim av lammets munn, for å åpne luftveiene.
Så legges lammet forsiktig ned, mens Trude tar frem en gummislange, og suger ut slim fra munnen for å åpne luftveiene.
Med erfarne hender har mor og sønn vært «jordmødre» og bistått på ypperste måte.
– Stort sett vil sauene våre greie dette uten vår hjelp. Men vi er der uansett for å forsikre oss om at alt går bra, og hjelper litt til. Vi følger prosedyrene for å gi lam og søye den beste opplevelsen under en fødsel. Denne sauen har vi hatt lenge og hun er et veldig produktiv dyr. Man kunne se den store roen hun hadde hele veien, og tre lam er heller ikke veldig vanlig, forteller en stolt matmor.
Noen dager senere er vi igjen på besøk «Der Nord». Vi hilser igjen på den nye familien på fire, og resten av sauene og lammene på gården. Man ser trivsel hos disse dyrene som er av arten «Farga Spelsau».
DYRA GÅR UTE HELE VINTEREN. Dyra trives på gården der de går ute hele året. Her er Trude sammen med noen av sauene og lamma som er kommet i år.
Denne arten i sauefamilien kan kjennes igjen på at den har kort hale, en krøllete lugg og lang ull, blir vi fortalt.
Dyra til familien Engesland går ute hele året og stortrives med dette.
Flere lam har kommet til siden vi var der sist, og flere søyer venter på å føde de neste dagene.
Vi blir med Trude og Aslak inn i våningshuset på gården for å høre mer om de to i familien, som er så glade i sine firbeinte.
45-åringen Trude er vokst opp på gård snaue to kilometer unna.
– Jeg har vokst opp med sau siden jeg ble født. Min far Harald har drevet som sauebonde nesten hele livet, frem til han på gården Sundbø ble pensjonist for få år siden. Jeg husker det ikke selv, men jeg har blitt fortalt det, og vi har noen gamle bilder fra da jeg fikk mitt første lam som tre-åring. Da kom besteforeldrene på morsiden min helt fra Gjøvdal med lammet i bilen.
– Fra jeg var barn, og helt frem til jeg flyttet ut for å studere, har mye av fritiden min handlet om sau. Det har gjort noe med meg, og interessen for disse trivelige dyrene er igjen blitt stor.
HARMONI. – Jeg vil heller si at jeg lever av jobben min, og driver gården vår med stor glede og interesse. Det gir en harmoni i livet mitt.
– Du har lagt bak deg mye, en variert utdannelse og vært i noen jobber, frem til du satte bo og stiftet familie igjen her på Øvre Engesland?
– Det har vært en veldig fin reise fra jeg dro til Holt, på landbruk som 16-åring. Derfra ble det høyskolen i Hedmark og en cand.mag. i skogbruk og utmarksforvaltning. Nå for ikke så lenge siden tok jeg også en masteroppgave i ledelse, kan Trude fortelle.
– Når det gjelder jobber så har jeg vært privilegert, og hatt interessante jobber disse årene. Først var jeg skogbruksplanlegger i rundt ti år i ulike kommuner. Så hadde jeg seks år som jordbrukssjef, blant annet i Froland. Deretter hadde jeg to år i landbruksavdelingen hos Statsforvalteren. Nå jobber jeg som teknisk sjef i Evje og Hornnes kommune, forteller den allsidige Vegusdalskvinnen oss.
– Så sauer er bare en hobby da, smetter vi inn?
– Nei, jeg vil heller si at jeg lever av jobben min, og driver gården vår med stor glede og interesse. Det gir en harmoni i livet mitt.
– Du overtok en større gård, begynte selv med sauer igjen, og stiftet familie. Fortell litt om den reisen og at eldstemann nå har arvet interessene dine?
– Jeg og Karsten (Kleivane) giftet oss for over 14 år siden, rundt den tida vi kjøpte husa her på gården. En tid seinere kjøpte vi også eiendommen på rundt 5.000 dekar. Allerede da hadde jeg kjøpt meg fire sauer, som nå er blitt til flere. Genene på disse er svært viktige, og derfor er jeg også nøye med væren som jeg kjøper inn til avlen.
– Jakt er noe jeg alltid har vært fasinert av. Nå jakter jeg jo på egen eiendom, men drar også av gårde på jakt på høsten. Helt siden studietiden min har vi vært en gjeng som har leid jaktterreng rundt på ulike plasser i Norge, og jaktet elg. Finnskogen, Trysil og Trøndelag er noen av disse stedene. Det er en fin tradisjon, som fortsatt holdes i hevd.
FLOTTE SAUESKINN FRA FARGA SPELSAU. Sønnen Aslak og Trude med noen av de flotte saueskinna, som de selger. Disse blir sendt inn til fagfolk, så kommer de igjen i retur i posten.
– Så synes jeg jo at det er veldig artig at eldstemann Aslak (14), har arvet mine to store interesser. Jakt og fiske er hans store lidenskap, i tillegg til at han er engasjert i 4H. Å lære om sauehold, og som nå i lamminga, er noe jeg kjenner meg selv igjen i som yngre. Og han er utrolig flink, og kunne enkelt ta imot dyr uten at jeg er til stede, forteller Trude.
Vi har på våre to besøk sett at eldstemann av de tre barna har et utrolig håndlag med dyra. Selv under lemminga var han veldig rolig og kyndig. Han har også hentet ut lam som har hatt trøbbel med å komme ut fra livmora, blir vi fortalt.
I det kaffekoppen er tom, og vårt besøk hos familien Engesland nærmer seg slutten, får vi se noen av de flotte saueskinna som er fra de fargerike flotte dyra på gården. De forteller at de klipper sauene både vinter og høst.
I det vi trekker ut på tunet kommer saueflokken med lamma løpende på slep, breker og håper matmor har en godbit på lur.
Dyr og mennesker i vakker vårharmoni på Engesland, og snart er rundt 30 nye lam kommet til verden.
