Den barbeinte trekunstneren ved Ogge

Trekunstneren Terje Gordon Jensen, bosatt på Skreros, har stått for trekunst og utsmykking i mange kirkerom de siste årene. Han har blant annet stått for liturgiske møbler og alterutstyr i den nye Vennesla kirke.

Han har også laget utsmykking i flere ortodokse kirker, blant annet såkalt ikonostas. På wikipedia forklares det slik; Ikonostas er en bildevegg som skiller koret fra skipet i ortodokse kirker. Veggen er høy, men når aldri helt opp til taket. Bildeutsmykningen følger bestemte regler, med bestemt foreskreven plass for Kristus, døperen Johannes, Maria, apostler og profeter.

At han påtar seg slike oppdrag gjør han ikke så mye selv for å spre, men det ryktes tydeligvis om godt utført arbeid.

Eneste i landet

– Jeg er sikkert eneste i landet som kan lage ikonostase, og det ryktes nok til de som trenger noe spesielt at jeg kan det, slik sett har jeg nok fått et navn i de kretser, sier han, og nevner noen av hans siste oppdrag.

Terje tror nødvendigvis ikke hans kristne tro har vært avgjørende for at han får disse kirkejobbene.

Nei, det er nok på grunn av de jobbene jeg har hatt tidligere. Men det gjør sikkert ikke noe heller.

Nå som vi går inn i påskehøytiden, så må vi spørre. Hva betyr påske for deg?

– Det betyr vel alt, sånn sett. At han døde og stod opp igjen – for å redde oss. Det er stort for meg.

– Da Tor Daniel Aas satt opp den serbisk-ortodokse kirka på Tinnheia lagde jeg takkonstruksjon, klokketårn, utbygg og ikonostasen. I den nye Vennesla kirke lagde jeg liturgiske møbler. Jeg var også med å lage alterutstyr. Barbro Raen tegnet dem, jeg bidro med former og Jan Homme støpte dem.

– Jeg har ofte samarbeid med Tor Daniel. Jeg gjør mange spesielle ting, men og litt mer ordinære oppdrag. Du kan vel si at jeg ikke lager ting det går an å kjøpe.

Han skal i gang med å lage liturgiske møbler som alterbord, knelebenk til Frikirka i Kristiansand, og sitter nå ved tegnebordet for å lage et forslag til døpefont.

– Jeg har ganske frie tøyler, men målet er å tegne, og lage dem slik at det ser ut som de alltid har stått der. Det skal ikke være noe helt nytt, men jeg tar med meg ideer fra de eksisterende elementene i kirka.

Nylig ringte også en serbisk-ortodoks menighet fra Bergen, kanskje det blir et oppdrag der også. Alt blir laget her i det gamle sauefjøset på Skreros, og så fraktet og montert på stedet. Han tar også andre typer oppdrag og er med på restaureringen av det gamle «Central Hotel» i Grimstad, – et bygg fra tidlig 1700-tall. Her lager han vinduer og dører.

– Det er nok å gjøre fremover og jeg er ikke bekymret for oppdragene fremover. Det er bare å henge på, smiler han.

Kjøpte dreiebenk i 7. klasse

Terje er opprinnelig fra Kristiansand, og runder de 50 i starten av april. Han er snekker, treskjærer og båtbygger, og tok læretida som båtbygger i starten av 1990-åra. Med far som tømmermann og oppvekst i egen snekkerbu hjemme i hagen, så ble det tidlig klart at han ville jobbe med tre.

– Jeg hadde tilgang til tre og verktøy og har vært med min far på jobb siden jeg var liten. Jeg begynte med treskjæring i 7. klasse, og samme år kjøpte jeg dreiebenk. Det er kanskje litt sært smiler han.

Terje har mange av sine imponerende utskjæringer og verk stående utstilt i verkstedbygget, men vi finner fort ut at han nødvendigvis ikke blir så sterkt knyttet til verkene sine, uansett hvor lang tid han har måtte holde på med dem.

– Nei, jeg har et avslappa forhold til ting. Om det er stort og flott eller lite og smått, det betyr ikke noe for meg. Jeg synes det er kjekt å lage ting som folk setter pris på. Det er gøy å lage ting, men jeg får ikke noe forhold til tingene. Tross alt er det bare ting, sier han.

Det er nå 17 år siden han kjøpte gården på Skreros. Låven bestod av sauefjøs, fjøs og stall, men var i dårlig forfatning. Nå er det reddet, og rommer et rikholdig snekkerverksted med et utall gamle og nye spesialmaskiner til trearbeid utenom det vanlige.

– Jeg er knytta til sjø fra oppveksten av så jeg hadde aldri trodd jeg ville flyttet hit. Men jeg så annonsen i avisa, og det er ikke ofte slike steder blir lagt ut. Det var en stor og grei plass, med et stort flott hus, og gode muligheter til å etablere et verksted tilknytta huset.

Kan godt jobbe hele dagen

Terje jobber stort sett alene, og tenker at det stort sett blir slik, selv om han de den siste tiden har hatt litt hjelp av en kamerat i snekkerverkstedet.

– Det er så sært det jeg driver med, så jeg vil nok satse alene.

Han liker å jobbe mye. Om han ikke har noe annet fore kan han godt gi seg til å jobbe hele dagen. 15 timers økter er ikke så sjeldent på den kanten.

– Har jeg ikke annet å gjøre så jobber jeg, da slipper jeg å se så mye på TV.

Barbeint

Det er ikke til å unngå å legge merke til at Terje Gordon går barbeint rundt i verkstedet sitt, og for så vidt ellers hvor han ferdes. Det å gå barbeint har blitt et lite varemerke for han. Det begynte som et veddemål med broren sin da han var 16 år. Den som kunne gå lengst barbeint fikk 100 kroner. Seieren er innkassert for lengst, og han har like godt fortsatt, nå 34 år senere.

– Vasser jeg i snø eller går på ski så må jeg jo ha sko, men generelt sett synes jeg det er forferdelig å ta sko på.

Terje har nylig også kjøpt et hus i Nordland, ved enden av Svartisen. Her bruker han og mye tid for å sette i stand huset. Dit legger han turen i påska.

– Det er så mektig natur der. Jeg må innrømme at det av og til blir litt tamt å komme hjem hit igjen.