Satser på forkullet tre for å bedre holdbarheten

FORKULLET. Overflaten er forkullet, men fremstår fin og sverter ikke etter litt oljebehandling.

Terje Sagen har i lengre tid jobbet med en gammel japansk trebehandlingsmetode kalt Yakisugi. Kort fortalt skal brenning, eller karbonisering gi en overlegent bedre holdbarhet for materialene.

Vi besøker Terje Sagen i hjemmet hans på Mollestad for å høre litt mer om hans store interesse for behandling av tre.

Brent eller karbonisert tre, er en gammel måte å hindre soppvekst på. I Norge har den vært benyttet til gjerdestolper og i pæler til kaianlegg. I Japan har brent tre vært benyttet til kledning i århundrer.

Men før vi hører mer om denne gamle teknikken han har jobbet med i 7-8 år får vi en liten prat med Terje, og hva som førte ham til Birkeland.

Terje er født og oppvokst i Kristiansand, men har røtter fra Håbesland. Jens «Sava» som drev sagbruket i nærheten av Refsteina er hans tippoldefar. 48-åringen er opprinnelig fra Kristiansand. Han er gift med Stine Busborg Sagen, opprinnelig fra Danmark. Sammen har de tre sønner på 5, 8 og 12 år.

Ønsket om en større plass til storfamilien førte dem til Birkeland i 2011. De hadde sett på flere hus rundt Birkeland før valget falt på det mer enn 100 år gamle huset på Mollestad, like nedenfor der skolen stod.

– Jeg er kjempeglad for det valget. Her trives vi veldig godt. Det var mange familier som etablerte seg på samme tiden. Flotte relasjoner kom kjapt, på en annen måte enn det ville gjort i Kristiansand, sier han.

Terje har jobbet som miljøterapeut i 20 år. De siste 12 årene ved Brentemoen skole i Lillesand hvor han har jobbet med barn og unge med særskilte behov. Han begynte yrkesveien som tømrer. Han hadde ansvar for vedlikeholdsarbeid for Kristiansand Eiendom og tok seg av tømrerarbeid og maling. Han hadde i den tiden også jobbtrening for folk med rusproblemer.

DEMONSTRERER. Terje Sagen demonstrerer brenningen av kledningsbord. Han har satt tre bord mot hverandre for å skape en skorstein som gjør at tre sider brennes samtidig.

Tre og trearbeid har alltid stått ham nært. Han prøver nå å lage en liten næringsvei av den gamle japanske trebehandlingsteknikken.

– Jeg har prøvd meg frem i 7-8 år, og har stor tillit til teknikken. Det påstås at trevirket kan ha en levetid på 80-120 år om man bruker brente materialer på tak, og så mye som 100-400 år på kledning, forteller han.

Behandlingen gjør noe med trecellene, og svekker treets evne til å suge opp vann. Varmen fjerner sukkeret i treet, og nedbryterne, som f.eks sopp mister mattilgangen og dermed interessen for treet. Noe av det samme skjer med materialer som i lang tid ligger i vann, forklarer han

YAKISUGI. Terje Sagen har varmebehandlet alle materialene til låvebygningen, både kledningsbord og tak. Nå regner han ikke med å måtte bruke noe særlig tid på vedlikeholdt. Bygget fremstår også estetisk veldig fint.

Nå holder han på å bygge leilighet til sin mor i låven, her vil han også innrede et verksted og en kosekrok. Kledningen på låven er kullsort, og fremstår som lettere forkullet. Låven var et av hans første prosjekter med brenning av materialer.

Sagen brenner treet med en flammekaster, så kan man avhengig av hvilket utseende man ønsker å ha velge å børste overflaten. Da mister man imidlertid noe av beskyttelsen. Deretter oljer han materialene, da hindrer man blant annet at kullet sverter av.

– Jeg har undersøkt mye rundt disse teknikkene, og er ydmyk i forhold til at det fortsatt er mye å lære. Yakisugi betyr «brent seder». I Japan brukes det hovedsaklig seder og sypress. Her bruker jeg furu, og da heter strengt tatt teknikken Yakimutsi.

Ifølge Sagen er det mindre viktig hvilken tretype som brukes. Det gjør ikke så mye om det er dårligere kvalitet på trevirket. Det viktige er hvilke egenskaper forkullingen av det ytre trevirket gir.

– Jeg har et firma som heter «Sagen» og tar på meg oppdrag morgen, kveld og helg i tillegg til den vanlige jobben min. Håpet er jo at det arbeidet tar seg opp slik at jeg kan fokusere mer på den jobben fremover. Det er noen jeg prioriterer, men kjenner jo på at jeg godt kunne hatt flere timer i døgnet.

Han forteller at det er nok å gjøre. Han har stort sett hatt jobber i nærområdet, og nye jobber kommer stort sett via jungeltelegrafen.

HOLDBART. Brenning av treoverflaten gir god holdbarhet. Sagen forteller at kledningsbord kan ha en holdbarhet på 100, ja helt opp til 400 år.

– Drømmen er å få såpass fart på bedriften at jeg kan jobbe mer med den og mindre med den andre jobben. En visjon er å få driften opp. Så ha hjelp av folk i jobbtrening, bygge opp ressurspakke for dem, lære dem å behandle motorsag, og annet verktøy. Få på plass døgnrytmen for dem.

Terje regner omtrent 100 timers arbeid for å brenne materialene til et hus.

– Ja, det er klart mye arbeog, og en ekstra kostnad, men det blir lite vedlikeholdsarbeid senere. Velger man å male huset, så dreier det seg om årlig husvask, maling kanskje hvert 6-12 år, skraping, bytte råtne bord, opp og ned med stillaser. Det koster mye penger og arbeidsinnsats. I mitt hode er det et enkelt valg. Jeg vil ikke stå her som 65-åring og tenke på maling. Da vil jeg gjøre helt andre ting, slår han fast.

FORKLARER. Terje Sagen gir en kort innføring i hvordan brenningen at materialene påvirker nedbrytningsprosessen.

Han har behandlet kledning på sin egen låve, samt noen prosjekter i Lillesand og Birkeland.

– Det er koselig å stå og brenne her sier han mens han demonstrerer teknikken. Jobben min kan til tider være tappende, og da kan det være som en terapi å stå her og brenne materialer.

Han danner først en «skorstein» av tre kledningsbord mot hverandre, og retter flammekasteren inn mot skorsteinen slik at tre sider blir brent samtidig. Med flammekasteren i høyrehånd fører han rutinert flammen over treoverflaten mens han i andre neven har ei sprayflaske med vann, for å stoppe materialene fra å brenne for mye. Han «leser» hvert kledningsbord og gir det litt ekstra varme der det trengs, slik som rundt kvister.

Foruten trearbeid så har Terje alltid hatt stor interesse for natur og friluftsliv og ikke minst musikk.

– Før drev jeg litt med jakt, men nå er våpen oftest bytta ut med vandrestav og kamera. I forhold til tur er det sosiale viktig. Ute i naturen ser man på de nære ting, får rett fokus og nullstiller seg. Det er viktig å nullstille seg, og det er en daglig prosess, sier han.

Terje har også hatt en periode hvor musikken var viktig, og han har da også en aldri så liten karriere bak seg

– Det var i tiden fra jeg var 16-25 år. Jeg lagde en demokassett, en EP og en CD, og hadde platekontrakt i Tyskland. Det kreative blomstret da. Det å skape noe nytt har jeg sansen for. At det henger igjen noe etter meg som jeg har skapt, avslutter han.