Bakkemonterte solkraftverk er en viktig del av klima- og energiløsningen

KRONIKKFORFATTER. Trygve Raen. (Foto: Privat)

Samfunnet trenger mer fornybar energi, og vi trenger det nå. Fornybar energi skal erstatte fossile kilder. Verdens klima og naturmangfold er under press, og vi må alle ta del i dugnaden for å nå klimamålene.  Sør- Norge er forventet å mangle kraft i løpet av de nærmeste årene. Vi er derfor avhengig av utbygging og bruk av arealer også i vår region for å produsere ny fornybar energi til den videre nærings- og industriutviklingen.

Bakkemonterte solkraftanlegg er tiltak som monner og kan realiseres raskt. Gitt at det er ledig nettkapasitet tilsier erfaringer fra andre land at det ikke trenger å ta mer enn noen få måneder fra spaden settes i jorden til at anlegg, som kan gi strøm tilsvarende energibehovet til mange tusen husstander, er ferdigstilt. Og teknisk sett kan anleggene bygges parallelt, en trenger ikke å fullføre et anlegg før en begynner på det neste. Kartlegging viser at det, på tross av de begrensningene som finnes i vårt strømnett i dag, fortsatt er nok nettkapasitet til å realiseres en rekke slike anlegg. Slike bakkemonterte solkraftanlegg kan derfor også være et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ sammenlignet med andre typer kraftutbygginger som krever store investeringer i nettet.

Solkraftverk bidrar også til store kutt i klimautslippene. Beregninger viser at det kan gi over 25 ganger mer kutt i klimautslipp sammenlignet med alternativ bruk av arealet, som for eksempel skogsdrift.

Videre er etablering av et solkraftanlegg reversibelt. Solcellepanelene settes som regel på stativer med påler i bakken, som så enkelt kan fjernes igjen. Det er ofte heller ikke behov for verken sprengning eller store mengder masseflytting ved bygging av anleggene. Dette gjør at tilbakeføringen av arealene kan skje uten varige naturinngrep etter endt konsesjon.

Arealbehovet for produksjon av solenergi er relativt lite. For eksempel, hvis 10% av dagens kraftproduksjon skulle kommet fra bakkemontert solkraft, ville det totale arealet tilsvart under 2 promille av skogsarealet i Norge. Og benyttet areal vil kunne kombineres med landbruksvirksomhet som for eksempel sauebeite.

Naturavtalen, som Norge sluttet seg til i Montreal desember 2022, inneholder både et mål om at minst 30 % av land og hav på jorden skal bevares innen 2030, og et mål om at all natur skal forvaltes bærekraftig. For å oppnå disse bør en rette søkelyset mot å forhindre tiltak som ikke gir en bærekraftig arealbruk. Bakkemonterte solkraftverk tilhører ikke den kategorien, både fordi de er reversible og samtidig gir relativt sett store kutt i klimautslipp. Ved å hensynta areal med utrydningstruede dyr- og planteliv i planleggings, utbyggings- og driftsfasen kan en også bidra til å verne om det biologiske mangfoldet.

Solenergi er en uutnyttet ressurs som venter på å bli tatt i bruk, men som trenger de rette nasjonale rammevilkårene for å kunne utvikles. En nasjonal solenergistrategi vil kunne være et viktig skritt i rett retning. Det er mange som står klare til å skape en bærekraftig solskinnshistorie, men vi trenger en helhjertet satsing både på solenergi på tak og bakkemonterte solkraftverk.

 

Solutvikling AS har som mål om å bli et ledende kompetansemiljø for planlegging, prosjektering og utvikling av bakkemonterte solkraftverk i Norge. Bak selskapet står Å Energi og BTG Solenergi.

 

Trygve Raen

Daglig leder

Solutvikling AS

 

______________________________________________________

Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.