Barbro og Tore forteller om sine påsketradisjoner

– Våre tradisjoner følger dagene i påska veldig konkret. Vi følger tekstene og salmene. Det å kunne stå i den tradisjonen er stort. Det sier Barbro Raen Thomassen og mannen Tore Thomassen på Røynås. De har hatt sine egne påsketradisjoner i 35 år nå.

Ekteparet flyttet til Steindal i Høvåg i 1986, og to år etter startet de sine egne påsketradisjoner sammen med flere andre familier i bygda. Her bodde de frem til den nye motorveien ble planlagt. Da flyttet de lenger over heia, og til Røynås. Her har de bodd i 14 år, men tradisjonene har de tatt med seg videre.

– Vi var tre barnefamilier, og vi starta med påskemarkeringene for å få opplevelser, og en mer fysisk tilnærming til påskebudskapet. Det var samtidig veldig barnevennlig, sier Tore.

– Hva betyr påska for dere?

– Jul og påske er de to tyngdepunktene i året vi fokuserer på, ja i tillegg til pinsa da. Det er de to store høytidene, og viser til dramatiske begivenheter i verdenshistorien, forteller Tore.

– Påska er et møte med det mest grunnleggende i livet. Fra død til liv, og det er både smertefullt og gledefullt. Det fine er at det er på våren. Vi ser at livet vender tilbake igjen. Naturen og påska underbygger hverandre på en fin måte. Vi tror på en Gud som ikke er fjern, men en del av hele verdens lidelse. Det moderne mennesket får en påminnelse om at ved å bøye seg, og bli en tjener, da opplever man det store, sier han.

– Våre tradisjoner følger dagene i påska veldig konkret. Vi følger tekstene og salmene. Det å kunne stå i den tradisjonen er stort. Vi har et fint fellesskap som vi deler med gode venner. Det er ikke i stedet for kirka, men et supplement, det er også naturlig for oss å gå i kirka i påskedagene, sier Barbro.

Det er som nevnt aktiviteter spredd over flere dager. Det hele starter Skjærtorsdag.

Dagen innledes med en tur i fellesskap, alle har med seg pannekakerøre som stekes på bålet. Senere på dagen er det festmåltid med påskelam. Her deles både måltid, tekster og sanger.

På Langfredag er det en tur opp på en av de høyeste toppene i området. Her bærer man med seg en stein, og oppe på toppen legger man byrdene fra seg ved korset. Det er en times program, med tre stopp og skriftlesing underveis.

– Jeg tror alle vi mennesker har behov for å legge fra oss ting vi strever med. Det gjør vi Langfredag, og det er et flott syn å se alle byrdene som ligger igjen der ved korset. Det er litt rart det der. Man kjenner faktisk en lettelse. Det blir veldig konkret, sier Tore.

– Vi leser dagens tekst på vei opp. Det er en lang fæl dag, og en konfrontasjon med det onde og trøblete. Vi erfarer at livet består en del av flytting av stein, legger han til.

– Påskemorgen er den store festdagen. Vi står tidlig opp, og møtes 04.30, da går vi med lykter opp Steinsåsen. Ved enkelte anledninger har vi også overnattet der i påvente av morgenen, forteller Barbro.

– Det er en fin opplevelse å gå opp. Man merker det lysner, fuglenes begynner å synge og naturen våkner til liv. Når vi når toppen tenner vi bål og varmer oss, før vi leser påskedagsteksten og synger påskemorgensalmer, sier hun.

Så er det å vende blikket mot havet og vente på at sola spretter opp som ei ildkule. Da synges det og danses til «Påskemorgen slukker sorgen» og «Jeg er oppstandelsen og livet», før de vender hjem til en god frokost.

Tidligere år har de avsluttet påska med et påskebad 2. påskedag. I 16 år inviterte Tore til påskebad i Gåsetjønn på heia mellom Høvåg og Birkeland.

– Det var bare for moro. Det er en fellesopplevelse og en gratisglede, som gir påska en fin avslutning. Påska er en fin og mangfoldig høytid, slår Tore fast.