Fastetida i kirka startet på Askeonsdag, cirka sju uker før påske. Fastetida varer tradisjonelt i 40 dager, helt til påskenatt, siden Jesus var 40 dager i ørkenen som en forberedelse til sin tjeneste i verden.
I gamle dager var det vanlig å spise mindre og avstå fra ulike goder i fastetida. På den måten kunne folk forberede seg til påske, og følge Jesus på veien mot Jerusalem, mot lidelse og død.
Søndag før fastetida kaller vi FASTELAVENSSØNDAG, eller FESTEN FØR FASTEN. Dette er dagen for karnevalsfest. I kirka er vi så pragmatiske at vi legger denne festen til en søndag da det ikke er vinterferie, enda vi da allerede er godt i gang med fastetida.
Noen synes det er rart å trekke denne skikken inn i en gudstjeneste. Det må da i det minste holde at vi har karneval på kirkekaffen? Hvorfor skal vi la gudstjenesten preges av utkledde prinsesser og superhelter, brannkonstabler, konger og monstre?
Leken og gleden
Det er viktig å leke!
Det er en velsignelse å ta leken med inn i kirken.
Det er Gud som har skapt leken og gleden og alt som er godt og fint.
Når Bibelen snaker om himmelen, sier den jo at himmelen er som en fest, der alt er godt.
Det er viktig å la barnet få rom og plass med alt det som hører barnet til – både de som ER barn, og alle vi som har en liten gutt eller jente inni oss som nesten helt har glemt å leke.
På karnevalet kan vi leke. Mammaer og pappaer er kledd ut med tullete parykker og gøye briller, og selv den som aldri har vært grasiøs, kan være en elegant ballettdanserinne.
Bakvendtland og himmelriket
I karnevalet kan vi være en annen enn den vi er. Hvem som helst kan være prinsesse, politi, bonde, supermann, barn eller gammel mann. Nesten alt er lov, nesten alt er mulig! Alle får lov til å være noe vi IKKE er:
Den som er liten kan kle seg ut som en voksen, eller en president, eller en prest eller en konge.
Den som er stor kan kle seg ut som et lite barn eller en rev, eller noe annet tøysete og gøy. Barn og voksne bytter roller, og derfor er karnevalet en protest mot det kjedelige, vanlige livet.
Tull og tøys og rare ting er helt normalt, og vi trenger ikke være fornuftige og kloke denne dagen. Alt er litt opp-ned og litt bakvendt – som i bakvendtland.
Jesus forteller at i Guds rike, der er det og bakvendt: Der er den minste størst og den største minst, den første sist og den siste først. Helt bakvendt.
Velkommen til karneval – i Birkenes kirke – 5. mars.
Sogneprest Torill Farstad Dahl
______________
Brukerskapt
