Peder Gordon Jensen tjenestegjør nå sitt siste år som lærling på kystvaktskipet KV Sortland. BA besøker han hjemme rett over nyttår, før han igjen drar ut etter sin tre-ukers friperiode på land.
19-åringen forteller oss om livet til sjøs og om en nåværende og spennende tjeneste ute i Nordsjøen, i disse urolige tidene.
Peder Gordon har alltid følt en dragning mot sjøen, tross at han nesten hele sitt liv har bodd i Vegusdal. Han flyttet til bygda som tre-åring. Det ligger også lenger tilbake i slekta på farssiden, at det kunne bli sjøen og større båter på denne karen.
– Etter at jeg var ferdig med 10. klasse, dro jeg til Stavanger første året på videregående, på Skoleskipet Gann. Her tok jeg elektrofag i 1. klasse (Vg1).
– Andre året byttet jeg båt. Da mønstret jeg på «gamle» Narvik, et tidligere hurtigruteskip. Her tok jeg videregående to (Vg2) i maritime fag. Her fikk jeg mest opplæring i det å være dekksmannskap, samt det meste innen maskinfag, innleder Peder Gordon.
– De to første årene var svært interessante, og jeg lærte mye underveis. Godt kameratskap og mange flotte steder minnes jeg også fra de to første årene. Ett av høydepunktene første året, var da vi med Gann dro til Isle of Man. Orknøyene besøkte vi også på denne tiden, og mange andre flotte steder langs kysten vår mellom Fredrikstad og Tromsø.
HJEMME. BA møtte Peder Gorden hjemme i Vegusdal nå på nyåret.
– Du fant tidlig ut at sjølivet var det rette for deg?
– Uten tvil, saltvannet begynte tidlige å «renne i blodårene» mine, forteller han med et glis. Men jeg har også litt å slekte på. Min oldefar på farssiden, Petter Gordon, var krigsseiler i to verdenskriger. Jeg møtte aldri mitt forbilde, men har fått mange historier fra hans mange år i sjøfarten, og det har inspirert meg og min vei i yrkeslivet.
Etter to år på skole i maritimt miljø, søkte Peder seg til Forsvaret og Marinen i 2021.
– Jeg møtte opp på Madla ved Stavanger, og tok rekruttskolen i seks uker. En intens periode, før jeg søkte meg videre som matroslærling.
– Jeg kom inn på Forsvarets skole og mønstret på kystvaktskipet KV Svalbard i oktober 2021. Jeg likte meg fra første stund, og begynte nå å se for meg en fremtid som yrkesaktiv på sjøen.
– I mars 2022 byttet jeg båt, og mønstret på KV Sortland. Like etter gikk jeg også opp en grad, og er nå det man kaller visekonstabel. Det betydde også en økning i lønnen for min del.
TROLLFJORDEN. Her er kystvaktskipet Sortland og Peder Gordon på tokt inn Trollfjorden i Nordland.
– Fortell litt om tjenesten din, oppdragene og hva dere jobber med på Kystvakten. Nå i disse urolige tidene, med krig i Europa, ser vi at Forsvaret har økt aktiviteten langs norsk sokkel. Tjenesten deres er vel annerledes nå, enn den normalt ville vært?
– Tjenestene og oppdragene våre er jo svært varierte. I tillegg samarbeider vi også med andre avdelinger og instanser.
– Daglig er det vakttjeneste om bord. På broa, så er man utkikksvakt for å følge med på om noe unormalt skjer. Vedlikehold er jo også viktig i vår tjeneste på båten. Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, og stortrives.
– Med oss på Sortland har vi en mindre hurtiggående båt som vi sjøsetter på ulike oppdrag, og som vi kaller Sjøbjørn. Den er på tre tonn, har 450 hestekrefter og går 39 knop. Denne bruker vi ofte i tjeneste, og det er en båt jeg ofte fører.
– Nå i disse tider har vi et svært viktig oppdrag som vi holder på med. Oljeplattformene våre langs kysten er objekter som vi til enhver tid patruljerer rundt og passer på. Vi påser at ingen utenforstående kommer i nærheten, der også fotografering nå er strengt ulovlig.
– Som eksempel, så var jeg ute og kjørte vår Sjøbjørn, da mediene i Norge skulle ha bilder fra vår tjeneste før jul, og det som foregikk rundt plattformene. Bildene som blir publisert i mediene nå, er fra vår fotograf i marinen og ingen andre.
– Ellers har vi mange andre oppdrag. Vi kan få tauetjenester, der vi drar andre fartøy. Vi jobber også med fiskeri-inspeksjoner. I tillegg kan bording-operasjoner mot andre fartøy nevnes, samt samarbeid med luftambulansen og redningstjenesten i lufta.
Peder Gordon er sikker i sin sak da vi spør om fremtidsplanene hans.
– Når kontrakten min med Forsvaret går ut til sommeren, så vil jeg søke meg ut i langfarttjenesten til sjøs.
– Jeg ønsker å jobbe i handelsflåten, og håper å kunne se store deler av verden etter hvert. Til sommeren har jeg skole og opplæring nok til å søke hyre på nær allslags skip.
– Det er en kjensgjerning at norske sjømenn også er svært populære rundt om i hele verden, legger 19-åringen til.
– På lengre sikt ønsker jeg å ta styrmannsskolen. Med en slik fullført utdannelse, så kan jeg etter hvert føre de største skipene i verden, avslutter sjømannen fra de indre bygder.
Birkenes kan være stolte av alle sine unge som i dag starter sine yrkesaktive liv, i butikk, bedrifter eller på ulike læringsoppdrag.
