Ønsker belysning, rasteplasser og kafé langs Lina

Belysning langs Lina og på enkelte kulturminner, rasteplasser med infoskilt og kafè i stasjonsbygningen på Tveide er noe av det som løftes frem i en ny mulighetsstudie for Lina.

Birkenes kommune har i kulturminneplanen lagt klare føringer om å ivareta og utvikle viktige kulturminner i kommunen. Flaksvandbanen/Lina er et slikt viktig kulturminne. I 2021 fikk kommunen 100 000 kroner i stedsutviklingsmidler fra fylket. Disse midlene er brukt til å lage en mulighetsstudie for tilrettelegging og lyssetting av Lina.

– Det er veldig mange som sykler og går på lina. Belysning vil øke bruken i den mørke årstiden, sier kulturleder Wenche Flaa Eieland, som tror at Lina vil bli mer brukt med belysning og andre tilrettelegginger.

– Det er blitt et godt dokument med mange forslag til tiltak, men også et godt dokument for å søke om eksterne midler. Det er Gunnar Høygilt som har leda arbeidet, og han har gjort en kjempejobb, berømmer kulturlederen når hun viser frem den ferdige studien.

Formålet med dette mulighetsstudiet er å videreutvikle Lina til en attraktiv turvei hvor det legges vekt på å synliggjøre kulturminnene gjennom kreativ lyssetting, står det å lese i studien.

Foruten leder Gunnar Høygilt har arbeidsgruppa bestått av ordfører Gyro Heia, kulturleder Wenche Flaa Eieland, Carl Frederik Thorsager i Lillesand-Flaksvandbanen, Trygve Raen i BTG, Arild Tveide i Business region Kristiansand og Øyvind Murberg for Birkenes Bygdemuseum.

– Lina blir mye brukt, og vi ønsker å legge til rette for at den blir mer brukt, forteller Flaa Eieland. Studien peker på flere aktuelle tiltak. Først og fremst lyssetting av Lina og de mange kulturminnene langs lina, få frem stikkrenner og lage rasteplasser med benker, bord og infoskilt. Hva Lina skal brukes til kan avgjøres til våren, og arbeidet kan settes i gang fra neste høst av.

– Studien peker på mange alternativer. Vi kan gjøre alt, eller deler av det. Først må vi avklare hva Lina skal brukes til, skal den fungere som skolevei og så videre. Dernest er det å søke om midler til de ønska tiltaka. Første prioritet er nok rasteplasser og infoskilt, utdyper Flaa Eieland.

Kulturelementene som er en del av selve Lina, har vært lavt prioritert de senere årene. Det pekes på at det er stort behov for opprusting av disse elementene. En tilpasset belysning ivaretar idyllen og gjør turveien mer tilgjengelig og attraktiv for flere heter det i studien.

Lillesand-Flaksvandbanen var i drift fra 1896 til 1953 og hadde stor betydning for utviklinga i bygda. «Det ble anlagt store bedrifter og bygd nye handelshus. Nybyggere strømmet til bygda, særlig til Birkeland, og slo seg ned med nye virksomheter» stod det å lese i Åsmund Knutsons historiehefte.

Studien viser til mange kulturminner som kan gjøres noe med. Studien tar for seg sporet fra Birkeland skole og frem til Tveide stasjon. Målet er at flere skal bruke Lina, og at man får vist frem historien rundt jernbanen. Det er fem satsningsområder på strekningen. Det pekes på kippsporet, like nedenfor Natveitåsen. Her ønsker man en rasteplass med bord, benker, belysning og infoskilt. For øvrig er det et ønske om å få frem, og lyssette spennende detaljer som stikkrenner og murer. Den store muren, eller 60-meters kurven ses på som den mest unike delen av Lina. Kurven er en av de krappeste av alle kurver på norske jernbaneanlegg. Den må bevares og gis økt oppmerksomhet.

 

Ved Tveide stasjon er det foreslått å rekonstruere en liten strekning av jernbanelinja, sette inn jernbanevogner og etablere rasteplass. Stasjonsbygningen foreslås benyttet til kafé.

Studien peker på mange muligheter. Skal disse gjennomføres kreves det betydelige midler og mye dugnadsarbeid. Overslag viser at enkelte elementer kan iverksettes for 3-400 000 kroner, mens de mer omfattende tiltakene kan beløpe seg til opptil 1 500 000 kroner pr. kilometer. Studien peker på mange mulige tilskuddsordninger.