Han har 60 år bak seg som dugnadsarbeider i Herefoss IL og 38 år som løypekjører på Toplandsheia og Øynaheia. Lørdag ble Hans Arne Topland kåra til «Folkets ildsjel» for Aust-Agder under Idrettsgalla Sør.
– Det var voldsomt hyggelig! Jeg må jo takke alle som har stemt på meg, sier Hans Arne Topland (80) over en kaffekopp ved kjøkkenbordet i Homlegardsheia i Herefoss dagen etter prisutdelinga. Han syntes det var stas bare å bli nominert og hadde ikke venta at det var hans navn som skulle bli ropt opp da han sto på scenen i Aquarama kvelden i forveien.
CELEBERT SELSKAP. Hans Arne Topland flankert av fylkesordfører Arne Thomassen og birkenesordfører Gyro Heia. (Foto: Birkenes kommune, kulturkontoret)
– Jeg hadde ikke venta det. Alle de nominerte ble ropt opp på scenen, så fikk vi blomster alle sammen, før vinneren ble utropt. Da ble jeg helt paff, erindrer ildsjelen, som fikk stående applaus og ble overøst med gratulasjoner i etterkant av kåringa. Men det var én gratulasjon som skilte seg litt ut.
– Jeg fikk gratulasjon av Oddvar Brå. Han har vært mye på heia her og gått på ski, han skrøt voldsomt av løypene, og han har jo vært noen plasser og gått på ski, han, sier Hans Arne med et fornøyd smil.
Mye dugnad med traktor og gravemaskin
Dugnadskarrieren starta for temmelig nøyaktig 60 år siden. Da ble Hans Arne valgt til nestformann i Herefoss Idrettslag. To år etter ble han formann. Med begrensa økonomiske ressurser i både idrettslag og kommune, kom det godt med at den nye formannen var maskinentreprenør med eget firma.
– Jeg har bygd lysløypa der borte, og idrettsplassen på skolen har jeg bygd om to ganger. Jeg hadde jo eget firma, så om jeg skofta en dag eller to for idrettslaget, så var det ingen som sa noe på det, smiler 80-åringen. Mest kjent er han nok imidlertid som løypekjører på Toplandsheia og Øynaheia gjennom 38 år. Det har gitt løypene et stempel som «De beste på Sørlandet».
– Jeg er nok litt perfeksjonist, innrømmer 80-åringen.
– Jeg kan ikke slurve. Jeg må ha det ordentlig, eller så kan det være det samme, fastslår han.
Så får han også tilbakemeldinger fra skifolket om at det faktisk er de beste løypene på Sørlandet!
Takker kona for prisen
BIRKENESLAGET. Det var mange birkenesinger å se i Aquarama lørdag kveld, både på scenen og i salen. Fra venstre: Atle Uldal (far til Martin Uldal), Kristin og Ole Christian Aas (foreldre til Andreas Aas), Hans Arne Topland, Ingebjørg Heimdal (mor til Martin Uldal) og ordfører Gyro Heia. (Foto: Birkenes kommune, kulturkontoret)
Hvor mange timer han har tilbrakt i løypemaskinen, eller i gravemaskinen og traktoren for å drenere, planere og gjøre løypene så gode som mulig, har han ikke tall på. Men det er blitt mye nattarbeid. For at du og jeg skal komme til ferdig oppkjørte løyper på formiddagen, setter Hans Arne seg i løypemaskinen om kvelden og kjører natta igjennom. Det har han gjort hver helg i skisesongen i 38 år. Derfor er det én person som skal ha en stor takk for at Hans Arne lørdag ble hedra med pris; kona Inger Helene.
– Ja, det var ho som burde hatt prisen, sier prisvinneren.
– Når det har vært snø, har jeg i 38 år reist på heia i åtte-ni-tida fredagskvelden og lørdagskvelden og kommet heim utpå natta eller morrasida. Jeg trur ikke det er mange kjerringer som ville finni seg i dét, men jeg har aldri fått et skeivt ord for det.
Mange fine netter
38 år med løypekjøring i mørke nattetimer har krevd sin mann, men det har ikke bare vært slit, forsikrer Hans Arne.
– Jeg har hatt mange utrulig fine netter rundt løypa, det er opplevelser jeg ikke ville vært foruten, forteller han. For noen år siden fikk han en stor blomsterbukett levert på døra. Den var fra to arendalsdamer som kjørte opp på Øynaheia for å gå på ski hver morgen før jobb.
– Det er sånt som gjør at en har lyst til å holde på, sier dugnadveteranen. Han er glad for alle som går i løypene han kjører. På ski, vel og merke. Og helst noen timer etter at han har kjørt. Løypene trenger nemlig noen timer på å sette seg før de tas i bruk. Ellers blir sporene løse og fort gått opp.
– Nå har jeg GPS i maskinen, så de kan hele tida følge med på hvor jeg er. Så når jeg kjører fra Toplandsheia klokka elleve, står de på Øynastua og venter klokka tolv for å gå i nykjørte løyper. Jeg er ikke så glad for det, for løypene bør få sette seg noen timer før de gås i for at de skal bli skikkelig fine, understreker løypebasen.
Arvtakeren er klar
Vi forbereder oss på å avslutte med spørsmålet om ildsjelprisen inspirerer til videre innsats, eller om det er nok løypekjøring nå. Men Hans Arne kommer oss i forkjøpet. Avgjørelsen om å gi seg som løypekjører var nemlig tatt før idrettsgallaen lørdag kveld.
– Arvid Falander har sagt at når han blir pensjonist så vil han overta løypekjøringa. Nå er han pensjonist, og da tenkte jeg at nå kan jeg gi meg. Jeg kunne holdt på litt til, men tenkte at da passa det å gi seg, forteller Hans Arne.
– Det blir jo rart, men da får jeg ta igjen litt av den tida jeg har vært borte fra kjerringa og kose meg litt med ho. Jeg har reist fra ho så lenge at nå må jeg være litt heime, sier den snart pensjonerte løypebasen. Han innrømmer at det skal bli litt godt å slippe å reise på heia hver lørdags- og søndagsnatt fra slutten av november til slutten av mars også. Og løypene kommer til å bli like fine med Arvid Falander bak rattet i løypemaskinen, det er han overbevist om.
– Han har gått på ski sjøl, og det pleier jeg å si «skal du kjøre fine løyper, så må du ha gått på ski sjøl», presiserer Hans Arne. Helt slutt på dugnad blir det imidlertid neppe.
– Dugnadsjobben i idrettslaget kommer jeg til å holde på så lenge jeg kan, det er helt sikkert!
