I to tidligere innlegg i Birkenesavisa har jeg tatt for meg Foreningen FRIs politiske program og på prinsipielt grunnlag kritisert at regnbueflagget heises på kommunens flaggstenger. Her løfter jeg blikket. Jeg argumenterer for at Pride-bevegelsen står for makt, kontroll og dominans, at den svekker demokratiet og truer grunnleggende rettigheter.
Vi hører ofte at Pride står for mangfold, toleranse og respekt. Min erfaring er det motsatte. Pride-bevegelsen står for ensretting, intoleranse og forakt for andre mennesker og deres meninger. Pride-bevegelsen er en propaganda-maskin som søker makt, kontroll og dominans. Det gjør den på en måte som utfordrer demokratiske verdier og grunnleggende menneskerettigheter. Det er all grunn til å være våken for de totalitære islettene i Pride-bevegelsens politiske agenda.
Det er blitt en selvfølge at offentlige bygg og institusjoner skal flagge med regnbueflagget. Private konsern hiver seg på – i visshet om at det kan oppfattes som «rart» å ikke flagge. Pride-bevegelsen har skaffet seg et hegemoni – ei dominerende maktstilling – som ingen andre organisasjoner eller arrangement i Norge kan sammenligne seg med.
I alt for liten grad blir Pride-bevegelsen utfordret på hva den egentlig står for. Trolig fordi veldig få tør å stille kritiske spørsmål. Man frykter for å bli stemplet som fordomsfull og homo-hater. Det er nok å vise til debatten i Birkenesavisa. Innlegg mot Pride som går på sak, blir møtt med beske utfall mot forfatteren. Når jeg som politiker kritiserer Pride, får jeg høre at jeg er modig. Andre sier de er enige, men tør ikke ytre seg. Hvorfor ikke det? Hva er det med Pride som får folk til å krympe seg? Svaret ligger i at Pride-bevegelsen omgis av en hat-kultur som oppleves som både truende og skremmende.
Ensrettingen kommer også til uttrykk i Foreningens FRIs program. Mens flagging fra offentlige flaggstenger tas som en hevdvunnen rett, går Foreningen FRI i sitt politiske program inn for å forby offentlig støtte til trossamfunn som arbeider med samlivsspørsmål og kjønnsforståelse ut fra andre ideologiske plattformer. Hvor er toleransen, respekten og mangfoldet? Å forskjellsbehandle innbyggere på grunnlag av tro eller annen overbevisning er dessuten i strid med samvittighetsfriheten – en grunnleggende menneskerettighet. Foreningen FRI hever seg over dette – og over sine egne ideal om mangfold, toleranse og respekt – i sin kamp for makt, kontroll og dominans. Det er det vi i dagligtale kaller hykleri.
Jeg hevder at alle mennesker er like mye verd – uansett seksuell legning. Jeg støtter homofile og andre seksuelle minoriteter i deres kamp for likeverd, respekt og anerkjennelse. Jeg tar sterk avstand fra mobbing av barn, unge og voksne på grunnlag av seksuell legning eller ved bruk av skjellsord som «homo» og lignende. Jeg tåler veldig godt regnbueflagget, parader og andre markeringer med Pride-innhold, vel og merke i privat regi. Jeg har derimot et stort problem med ensrettinga, intoleransen og forakten for andre mennesker og deres meninger som ligger i det å kuppe fellesskapets flaggstenger. Det er å overkjøre innbyggere med et annet syn. Jeg har også et stort problem med hetsen og personangrepene som fort møter de som stiller spørsmål ved Pride og FRIs politiske program. Er det ikke like galt å stemple Pride-skeptikere som å stemple homofile? Og jeg er dypt kritisk til den makt-tenkinga som ligger bak at Pride-flagget har en selvfølgelig plass på kommunale flaggstenger mens alternative meninger skal hetses i senk og støtes ut av fellesskapet.
Torbjørn Bjorvatn (KrF)
Medlem av kommunestyret i Birkenes
_______________
Leserinnlegg
