Hvorfor deler vi ikke billig strøm fra nord til sør i Norge? Hvorfor deler ikke Norge rimelig gass til oppvarming i Tyskland når russerne ikke kan levere? Hvorfor deler ikke værgudene ut litt meir sol til Vestlandet og litt meir regn til oss? Det renner såvidt 1,4 kubikk vann per sekund i Topdalselva for tida, lavere vannstand har vi knapt sett. Og fyllingsgraden i magasinene er rekordlave. Det snakkes om ekstra salt sjø på grunn av lite ferskvann fra elver og bekker. Kan hende tordenbøyene på tirsdag hjelper litt? Krigen i Ukraina varer ved, og prisen på gass er stigende og ligger til grunn for markedsprisen på elektrisk strøm. Det er Acer (EU`s energibyrå) og markedskreftene som virker slik det er vedtatt som er skyld i den høye strømprisen. Fleire partier (SV, Sp, Rødt og Kr.f.) var imot Acer-avtalen som krever eksport og import av strøm til markedspris. Den avtalen bør vi komme oss ut av og få full sjølråderett over strømproduksjonen og -prisen i Norge.
Produksjonsprisen ved norske kraftverk har ikke økt, og den høye markedsprisen fører til merkelige resultater som at svenskene kjøper billig strøm i Nord-Norge som de selger dyrt til Sør-Norge. Staten og en del norske kommuner tjener også ekstra millioner og milliarder på den dyre strømmen, samtidig som det gis strømstøtte til befolkningen. Slik det er nå, er strømstøtte nødvendig, men støtten bør også inkludere investeringer i redusert strømforbruk. Vi er vant til veldig billig strøm i Norge, og derfor har vi sløst en del med strøm. Og på tross av den høye prisen har nordmenn økt strømforbruket med et par prosent! Blir strømkompensasjonen stor, er det lite som presser på for energieffektivisering og lavere forbruk. Det bør være mulig å treffe bedre med strømstøtten til de som trenger det mest, samtidig som ekstramilliarder gis som tilskudd til ENØK-tiltak. Norske husholdninger bidrar hvert år med 400 millioner kroner til Enova via en ekstra avgift på strømregninga, men bare en mindre del av denne summen har blitt ført tilbake til private som søker om ENØK-tiltak. Staten bør satse skikkelig i statsbudsjettet for 2023 på å øke Enovas budsjett slik at tilskuddsandelen fører til at det lønner seg og er gjennomførbart for alle med EnØK-tiltak. I budsjettet for 2022 ga staten Enova ekstra penger og instruks om å dele ut heile summen til private – blant anna økte tilskuddet til solcelleanlegg i år fra 26.250 kr til 47.500 kr. Det hjelper, men vi trenger mye meir på slike varige tiltak. Vi kan spare ca 10 prosent strøm på energieffektivisering i norske husholdninger. Det er både klima- og miljøvennlig.
Delehelja på Borkeland
Endelig kan vi arrangere Birkelandsdagene igjen! Til helja deler vi opplevelser, musikk, kultur, historie, kunnskap, ting og tang. Det blir mye gøy i sentrum på fredag; på Tobias jorde blir det både trylleshow, ljåslått av blomsterenga og Sparebankens konsert som de deler gratis med bygda på kvelden. Det er utrulig moro at jordet midt i sentrum har blitt den møteplassen som var tenkt da jordet blei til park med den permanente scenen familien Foss delte med oss alle. Her er det mange arrangementer og parken brukes meir og meir til alt fra lek, gå tur og til å sitte ned for å prate eller ta seg en matbete.
Lørdag er den store deledagen med Delemarkedet i Idrettsparken – dette er gjenbruk og sirkulærøkonomi i praksis. Vi deler det vi ikkje lenger trenger. Det den ene er lei av eller har for mye av, kan den andre bruke. Kanskje finner vi akkurat det vi har vært på jakt etter lenge. Brukt er bærekraftig og kult. Jeg husker tilbake til 1970-tallet da Idrettslaget begynte med loppemarked, hvor moro det var å kjøpe klær og bøker og gamle ting som ikke var i butikkene lenger. Ikke alle var like begeistra og noen synes det var litt krekselig å kjøpe brukte klær. Nå kalles det gjerne vintage om brukte mote- og kvalitetsklær. Vintage betyr forøvrig «fin, gammel årgang» og kjendiser skryter av hvilke kupp de har gjort.
Gammel årgang blir det også på søndag når Musèet på Tveide åpner alle dører og inviterer til Grashamdagen med Åpen gård og Skaudrift før og nå som tema. Her deler vi kunnskap om gamle driftsmetoder, gamle ting og ikke minst deler vi vår lokale historie. Her blir utstillinger, husdyr, demonstrasjoner og aktiviteter for både barn og voksne.
Delekultur er bærekraftig, gøy og lønnsomt. Heile den tredje helja i august kunne derfor kalles «Delehelja på Borkeland».
Inger Birkeland Slågedal
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
