Og jammen var det opptil flere som reiste seg og delte historier om den fargerike vegarbeideren og historiefortelleren Jens Røynås, som mange birkenesinger fortsatt har minner om. Det var BirkenesAvisa som sto bak arrangementet. Lokalhistorieentusiast Bjarne Bjorvatn antydet forsiktig at det hadde vært veldig moro med noen oppfølgere til denne kvelden – gjerne i samarbeid med bygdemuseum eller historielag.
Klarte balansen
I tillegg til møteleder Bjorvatn sørget i rekkefølge Toralf Aas, Trygve Endresen, Tor Einar Kornbrekke, Tore Agnar Mollestad, Torbjørn Nyhaven, Inger Slågedal, Jann Grødum, Yngvar Røsstad og Ommund Flakk for at bildet av Jens Røynås ble tegnet i enda flere nyanser. Og det skal de ha, alle klarte den fine balansen det var å fortelle om en original og særpreget sambygding uten å henge ut. Så får vi håpe at fortellerne følger Bjorvatns oppfordring om å få notert ned historiene, slik at de kan bevares for ettertida. BirkenesAvisa tar gjerne i mot notater, enten på papir eller per e-post.
Dikt og sangtekst
Publikum fikk også stifte bekjentskap med dikteren Jens Røinås. Trygve Endresen leste opp noen vers av en sang om tømmerhogst “på Krokvannsheiens knoll”, som var tenkt sunget på melodien til Birkelandssangen.
– Og tittelen var “Stevsang”, kunne Tor Einar Kornbrekke oppplyse.
Samme Kornbrekke trakk også fram en liten gulnet lapp fra lommeboka. Det var et lite dikt, “Drikken”, skrevet av Jens Røynås på forfatterens gamle skrivemaskin. Det gikk slik:
Og barna morer sig at se der på,
De er galne i beina og i nakken,
Og på beina de kan ei heller stå.
Diktet av Jens Røynås
Gjenhør med fortellerstemmen
For de som hadde møtt Jens Bøya ble det et lite gjenhør gjennom et lydbåndopptak som Inger Slågedal hadde med seg. For de som aldri møtte Røynås, ga opptaket et godt inntrykk av fortellerstemmen. Det var musestille i frokostsalen og alle 70 tilhørere satt med konsentrerte ansikter og spissede ører for å få med seg noen gullkorn.
– Dersom det er interesse, er det godt mulig at Birkenes Bygdemuseum vil lage en CD for salg, sa styremedlem Inger Slågedal.
Spesialbakst slo an
Bevertningen denne kvelden sto i stil med temaet Birkelands nære historie. Etter hotellets hjemmebakte rundstykker, ble baksten til Berit Flakk satt på bordet. Den besto av Randi Birkelands (mor til Martin Birkeland) formkake og Sigrid Flakks (mor til Berit) eplekake. Det ble det mye fornøyd gumling og kaffeslurping av.
Ga mersmak
Sigbjørn Esperås kjørte lastebil på 1970-tallet, og husker godt hovedpersonen denne fortellerkvelden.
– Jeg traff ikke Jens Bøya så mange ganger. Jeg er jo innflytter, men husker ham fra 1970-tallet. Det var alltid moro å komme på røysa, og fryktelig moro å prate med ham, han ville alltid prate. Det var litt rart å høre stemmen igjen!
Glen Jørgensen var antakelig yngstemann blant publikum denne kvelden, og hadde ikke hørt noen av historiene før.
– Ja, dette var veldig moro å høre på, smiler han på vei ut.
– Jeg fikk danna meg et bilde av mennesket. Det virker som de fleste har hatt samme bildet av Jens Bøya, mener Jørgensen, som gjerne drar på flere fortellerkvelder av samme slag om det blir arrangert.